Regnskapsprinsipper knyttet til immaterielle eiendeler:

Immaterielle eiendeler innregnes initielt til kost. Anskaffelseskost for immaterielle eiendeler ervervet i en virksomhetssammeslutning er de immaterielle eiendelenes virkelige verdi pÃ¥ oppkjøpstidspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av – og nedskrivning.

Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner pÃ¥ dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst Ã¥rlig. Endringer i avskrivningsmetode og/eller – periode behandles som estimatendring.

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller som en del av en kontantstrømgenererende enhet. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke.

Levetiden vurderes årlig med hensyn til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Dersom denne antakelsen ikke kan forsvares, behandles endringen til bestemt levetid prospektivt.

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å  sette anleggsmiddelet i stand for bruk, og direkte henførbare utgifter som oppstår som følge av anskaffelsen eller tilvirkningen. For egenutviklede varige driftsmidler/anlegg under utførelse som krever en lang periode for å bli klar for bruk, inkluderer anskaffelseskost også låneutgifter som er direkte henførbare til tilvirkningen av eiendelen.

Utgifter til løpende vedlikehold resultatføres. Utgifter til utskiftninger av deler som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført, mens den balanseførte verdien av eiendelen som skiftes ut blir fraregnet.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

Konsernet har investeringer i felleskontrollerte vikrksomheter og tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernet  har betydelig innflytelse. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Ved førstegangsinnregning vurderes tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i tilknyttede selskaper innregnes i konsernets resultat og er presentert på egen linje i resultatregnskapet. Andel av andre inntekter og kostnader i disse investeringene er inkludert i konsernets andre inntekter og kostnader. Poster som inngår her er sikringskontrakter på kraft, valuta og renter. Resultatandelen tillegges den balanseførte verdien av investeringen. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i virksomheten.

Goodwill relatert til det tilknyttede selskapet blir inkludert i balanseført verdi av investeringen, og testes ikke for nedskrivning på individuell basis.

Ved indikasjoner på at verdifall blir langvarig gjennomføres det en nedskrivningstest på den balanseførte verdien  av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak i regnskapet.

Investeringen i kraftutbygging av Smibelg og Storåvatn kraftverk i regi av Smisto Kraft AS var forsinket, men alle aggregatene er nå i driftsatt, det siste ble satt i drift mai 2023. Det er gjennomført en oppdatert verdivurdering basert på forventet totalkostnad og forventninger om fremtidig markedspris.

I mars 2023 ble 50 % av aksjene i Siso Energi AS kjøpt fra NTE Energi AS. Siso Energi AS er et kraftprodukjsonsselskap med to kraftverk og en midlere årsporduksjon på 1 083 GWh.

Nord-Salten Kraft Holding AS er morskelskap med døtrene Nord-Salten Kraft AS, kraftproduksjon og sluttbrukeromsetning og Kystnett AS, distribusjon- og regionalnett i kommunene Hammarøy, Steigen og Sørfold. Eierskapet passerte 20 % i august 2023.

Vakinn AS ble etablert 10. januar 2018 og er et selskap som skal levere driftsentraltjenester for kraftproduksjon.

Fauske Industripark AS er et selskaps som har som formål å planlegge og tilrettelegge for etablering av industri på Fauske.

Nordavind Energi DA ble stiftet 3. mars 2025. Deltakere i selskapet er NTE Nordavind Energi AS og SKS Vindkraft AS. Selskapet har som formål å utvikle, bygge og drifte vindkraftverk på land i Norge.

Regnskapstallene for selskapene er omarbeidet etter IFRS Accounting Standards og er ikke likt det som selskapene rapporterer etter norsk regsnskapsstandard.

Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede- og felleskontrollerte selskaper ved utgangen av 2025:

Selskapene er kategoridsert i to typer; felles kontrollert virksomhet (FKV) og tilknyttede selskaper (TS)

Hovedtall fra selskapenes regnskaper 2025

** Produksjon i hht til konsesjon

Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av konsernets balanse og resultat, og er en integrert del av virksomheten knyttet til kraftproduksjon, kraftomsetning og finansiering. Noten gir informasjon om konsernets bruk av finansielle instrumenter, herunder prinsipper for klassifisering og måling, samt bruk av derivater og sikringsbokføring.

Konsernets viktigste finansielle instrumenter er:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

– aksjeinvesteringer

– kraftderivater

– rente- og valutaderivater

– rentebærende gjeld

Konsernet benytter derivater i form av kraft-, rente- og valutaderivater for å håndtere eksponering mot kraftpriser, renter og valutakurser.

Derivater benyttes både som ledd i konsernets sikringsstrategi og til handelsformål. Alle derivater måles til virkelig verdi. Derivater med positiv virkelig verdi presenteres som eiendeler i balansen, mens derivater med negativ virkelig verdi presenteres som forpliktelser. Motregning foretas ikke.

Klassifisering og måling av finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår.

Finansielle eiendeler klassifiseres ved førstegangsinnregning basert på arten av instrumentet, konsernets forretningsmodell for forvaltning av eiendelen, og hvorvidt de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-testen).

Basert på denne vurderingen klassifiseres finansielle eiendeler til én av følgende målekategorier:

– amortisert kost

– virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

– virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som hovedregel til amortisert kost, med mindre de holdes for handelsformål eller er derivater. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi for alle kategorier. Kategoriene er beskrevet nedenfor.

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Finansielle eiendeler måles til amortisert kost når de holdes innenfor en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, og de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-kriteriet).

Konsernets finansielle eiendeler målt til amortisert kost omfatter i hovedsak:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer

– andre kortsiktige fordringer

Eiendelene måles etter førstegangsinnregning til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer med kort løpetid vurderes diskonteringseffekten som uvesentlig. Nedskrivning skjer i samsvar med IFRS 9s modell for forventede kredittap. For kundefordringer anvendes forenklet modell, hvor forventede kredittap over hele levetiden innregnes.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

Finansielle eiendeler måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL) dersom de ikke oppfyller kriteriene for måling til amortisert kost eller virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI), eller dersom de holdes for handelsformål.

Denne kategorien omfatter blant annet:

Рkraftderivater, valutaderivater og rentederivater som ikke inng̴r i dokumenterte sikringsforhold

– finansielle kraftkontrakter inngÃ¥tt for handelsformÃ¥l (tradingportefølje)

– aksjeinvesteringer som ikke er valgt klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle eiendeler i denne kategorien måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Transaksjonskostnader resultatføres. Etterfølgende måles eiendelene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes løpende i resultatregnskapet. Utbytte fra egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi over resultatet innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta utbytte er etablert.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Derivater som inngår i dokumenterte kontantstrømsikringsforhold i henhold til IFRS 9 måles til virkelig verdi. Den effektive delen av verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i egenkapitalen (sikringsreserve). Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende.

Konsernet har i tillegg valgt å klassifisere enkelte egenkapitalinstrumenter som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI) i samsvar med IFRS 9. Valget foretas ved førstegangsinnregning og gjelder investeringer som ikke holdes for handelsformål.

Disse investeringene måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi inklusive direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende måles investeringene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI).

Ved realisasjon av slike investeringer reklassifiseres ikke akkumulerte gevinster eller tap til resultatregnskapet (ingen resirkulering). Akkumulert verdiendring overføres i stedet direkte innen egenkapitalen.

Utbytte fra investeringene innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta betaling er etablert, forutsatt at utbyttet ikke representerer tilbakebetaling av investert kapital.

Finansielle forpliktelser

Ved førstegangsinnregning måles finansielle forpliktelser til virkelig verdi fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader, med mindre forpliktelsen måles til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle forpliktelser måles i hovedsak til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.

Dette gjelder blant annet:

– rentebærende gjeld

– leverandørgjeld

– andre kortsiktige forpliktelser

Etterfølgende måles disse forpliktelsene til amortisert kost. Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode resultatføres som finanskostnad.

Derivater med negativ virkelig verdi klassifiseres som finansielle forpliktelser og måles til virkelig verdi. Verdiendringer regnskapsføres enten over resultatet eller i andre inntekter og kostnader (OCI) dersom derivatet inngår i et dokumentert sikringsforhold.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene opphører, eller når disse rettighetene overføres og konsernet i det vesentlige har overført all risiko og kontroll knyttet til eiendelen.

Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen er oppgjort, kansellert eller utløpt.

Tabellen nedenfor viser konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser per balansedagen, fordelt på målekategori i samsvar med IFRS 9.

Sikringsbokføring

Konsernet anvender sikringsbokføring etter IFRS 9 for kraft-, rente- og valutaderivater som inngår i dokumenterte sikringsforhold. Formålet er å redusere regnskapsmessig volatilitet og oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer konsernets risikostyring.

Ved etablering av sikringsforhold dokumenteres:

– identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt

– arten av risiko som sikres

Рkonsernets risikoh̴ndteringsm̴l og -strategi

– hvordan kravene til sikringseffektivitet er oppfylt

Konsernet legger til grunn en kvalitativ vurdering av at det foreligger en økonomisk sammenheng mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt, herunder at verdiene normalt beveger seg i motsatt retning som følge av samme underliggende risiko, og at valgt sikringsgrad er i tråd med faktisk risikostyring. Sikringsforholdene er etablert som kontantstrømsikringer. Den effektive delen av verdiendringer på sikringsinstrumentene innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i sikringsreserven i egenkapitalen. Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende. Ved realisasjon eller oppgjør av de sikrede kontantstrømmene reklassifiseres relevante beløp fra sikringsreserven til resultatet i samme periode som den sikrede kontantstrømmen påvirker resultatet.

Rentesikring

Konsernet benytter rentebytteavtaler for å redusere eksponeringen mot endringer i flytende rente ved å bytte flytende rente til fast rente på deler av låneporteføljen. Lån og rentebytteavtaler er i hovedsak knyttet til 3 måneders NIBOR. Potensiell kilde til sikringsineffektivitet er ulikt tidspunkt for rentefastsettelse mellom underliggende lån og rentebytteavtaler. Basert på konsernets vurderinger anses slik ineffektivitet som ikke vesentlig. Per 31.12.2025 hadde konsernet rentebytteavtaler med nominell verdi på 1 575 MNOK. Gjennomsnittlig fast rente var 1,80 %. Balanseført virkelig verdi utgjorde 134,1 MNOK.

Valutasikring

Valutaterminer benyttes for å sikre kontantstrømmer i utenlandsk valuta til norske kroner. Økonomisk sammenheng foreligger ved sammenfall i valuta, nominelt beløp og løpetid mellom sikringsinstrument og underliggende eksponering. Potensiell kilde til ineffektivitet er timingforskjeller mellom valutatermin og underliggende kontantstrøm. Konsernet reduserer dette ved å tilpasse løpetid og nominelle beløp. Per 31.12.2025 hadde konsernet ingen valutakontrakter regnskapsført etter sikringsbokføring. Valutaderivater i øvrige porteføljer måles til virkelig verdi over resultatet og utgjorde -1,6 MNOK.

Prissikring vannkraft

Konsernet benytter finansielle kraftkontrakter for å sikre fremtidige kontantstrømmer fra forventet vannkraftproduksjon. Sikringsobjektet er forventet fremtidig produksjon som ellers ville blitt solgt til spotpris. Risikohåndteringsmålet er å sikre pris i NOK for en andel av produksjonen. Fysisk produksjon avregnes til områdepris (NO4), mens sikringsinstrumentene normalt refererer til systempris. Dette kan medføre basisrisiko og potensiell sikringsineffektivitet. For å redusere denne risikoen inngår konsernet områdesikring (EPAD) før eller samtidig med inngåelse av systempriskontrakter. Sikringsstrategien innebærer at EPAD benyttes for alle sikringskontrakter hvor systempris er referanse.

I perioder har korrelasjonen mellom systempris og NO4 variert, og svak likviditet i EPAD-markedet kan medføre økt risiko for ineffektivitet. Konsernet har vurdert dette særskilt og konkluderer med at det per balansedagen ikke foreligger vesentlig sikringsineffektivitet.

Balanseført verdi av sikringskontrakter

Tabellen nedenfor viser konsernets balanseførte verdi av sikringskontrakter for vannkraftproduksjon per balansedagen, herunder volum, referansepris og balanseført virkelig verdi fordelt på leveringsår.

Øvrige kraftderivater- handels- og forvaltningsportefølje

Konsernet har kraftporteføljer som forvaltes uavhengig av forventet fysisk kraftproduksjon. Dette omfatter:

– Forvaltningsporteføljer knyttet til forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder

– Tradingporteføljer hvor formÃ¥let er aktiv markedsposisjonering

Kraftkontrakter i disse porteføljene inngår ikke i dokumenterte sikringsforhold etter IFRS 9.

Forvaltningsportefølje

Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder herunder energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Selskapet inngår kjøp og salg med fysisk oppgjør av kraftrettigheter med kunde. Fysiske kraftrettigheter sikres med energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør.  Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2025 er -3,50 MNOK.

Tradingportefølje

Selskapet har porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventet kraftproduksjon. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør. Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater i tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2025: 23,9 MNOK.

Kapitalstruktur og egenkapital

Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kredittrating og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld skal konsernet støtte den virksomhet som drives og legge til rette for langsiktig verdiskaping.

Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige tilpasninger basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder utvikling i resultat og kontantstrøm, investeringsbehov, markedsforhold og oppfyllelse av lånebetingelser (se note 27). Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Konsernet definerer kapital som bokført egenkapital. Kapitalstrukturen overvåkes blant annet gjennom egenkapitalandel og forholdstall knyttet til rentebærende gjeld.

Konsernet har låneavtaler som inneholder finansielle covenants knyttet til blant annet egenkapitalandel og EBITDA/ Netto finanskostnader. Oppfølging av disse kravene skjer løpende av konsernets økonomifunksjon.

Per 31.12.2025 var konsernet i samsvar med samtlige lånebetingelser.

Virkelig verdi og verdsettelse av finansielle instrumenter

Virkelig verdi-hierarki

Konsernet klassifiserer finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen etter et hierarki basert på observerbarheten av de inputfaktorene som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå 1: Noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Inputfaktorer, annet enn noterte priser inkludert i nivå 1, som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (som priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Nivå 3: Inputfaktorer som ikke er basert på observerbare markedsdata.

Klassifiseringen i hierarkiet er basert på det laveste nivået av inputfaktor som er vesentlig for verdsettelsen som helhet.

Konsernet vurderer overføringer mellom nivåer i virkelig verdi-hierarkiet på det tidspunktet det oppstår endringer i observerbarheten av inputene som benyttes i verdsettelsen. I 2025 medførte gjennomførte transaksjoner i aksjene i Yve AS at investeringen ble overført fra nivå 3 til nivå 2.

Den virkelige verdien av konsernets langsiktige rentebærende gjeld anses å tilnærmet tilsvare balanseført verdi, hovedsakelig som følge av flytende rentevilkår. Kredittrisikoen per balansedagen er vurdert som uvesentlig.

Verdsettelsesmetoder – finansielle instrumenter målt til virkelig verdi

Aksjeinvesteringer

Børsnoterte aksjer som handles i aktive markeder verdsettes til børskurs på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 i virkelig verdi-hierarkiet.

Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning til priser som er allment kjent, verdsettes basert på siste kjente transaksjonskurs og klassifiseres normalt som nivå 2.

For aksjeinvesteringer hvor det ikke foreligger observerbare markedspriser, estimeres virkelig verdi ved bruk av interne verdsettelsesmodeller, herunder diskontert kontantstrømsmodell. Slike investeringer klassifiseres som nivå 3. Ved verdsettelse basert på diskontert kontantstrømsmodell er det lagt til grunn forutsetninger om fremtidige kontantstrømmer, langsiktig vekst og avkastningskrav. Endringer i disse forutsetningene kan medføre vesentlige endringer i estimert virkelig verdi. Konsernet har ikke vesentlige instrumenter klassifisert som nivå 3 per 31.12.2025.

Kraftderivater

Kraftderivater som handles på Nasdaq OMX verdsettes til noterte sluttkurser på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 eller nivå 2, avhengig av kontraktstype og likviditet. Kraftkontrakter med løpetid utover standardiserte, handelbare produkter verdsettes ved bruk av beregnede markedspriser basert på observerbare forward-kurver, diskonteringsrenter og prisbaner per balansedagen, og klassifiseres som nivå 2.

Valutaderivater

Valutaderivater verdsettes til virkelig verdi basert på diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Fremtidige valutakurser beregnes med grunnlag i observerbare rentekurver for de respektive valutaene per balansedagen. Valutaderivater klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Rentebytteavtaler

Rentebytteavtaler verdsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker hvor forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nåverdi basert på observerbare rentekurver. Markedsverdien beregnes normalt og rapporteres av motpart (bank). Rentebytteavtaler klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi

Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter og bankinnskudd samt trekkfasiliteter anses å være tilnærmet lik virkelig verdi, hovedsakelig som følge av kort gjenværende løpetid og ordinære markedsbetingelser.

Selskapet plikter å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger oppfyller dette kravet. Selskapet har pensjonsordningen for sine ansatte i KLP og DNB. Selskapet har i dag både innskuddsbasert og ytelsesbasert ordning.

Den offentlige ytelsesordningen ble lukket 01.01.2009. Alle ansatte tilsatt etter dette inngår i den innskuddsbaserte ordningen. I 2015 og 2019 ble det, for de som ønsket det, gjennomført en flytting av pensjon fra ytelse til innskudd.

Fram til 1.mai 2024 har de ansatte betalt 2 % av pensjonen, etter denne datoen betaler selskapet hele pensjonen.

Foretaket er også med i AFP-ordningen. Se note 11 for nærmere beskrivelse.

Innskuddsordning

Innskuddsordningen har et innskuddsnivå som gir maksimal tillat sparing innenfor denne type pensjon. Arbeidstakere på denne ordningen har privat AFP som er livslang og som kan tas ut fra fylte 62 år.

84 ansatte inngår i innskuddsordningen. Innskuddsordningen er kostnadsført over resultat med 9,3 mnok i 2025. Tilsvarende beløp for 2024 var 8 mnok.

Ytelsesordning

Pensjonsforpliktelsen (brutto) vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres under  lønns- og personalkostnader. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning  på midlene. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes fortløpende mot andre inntekter og kostnader (OCI).

Aktuarielle gevinster og tap føres over andre inntekter og kostnader (OCI).  Aktuarielle gevinster og tap, blir ikke reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt  avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

I ytelsesordningen inngår 10 aktive ansatte samt 194 tidligere ansatte med oppsatte rettigheter.

Aktuarmessige forutsetninger

Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn.  Grunnlaget for diskonteringsrenten er fastsatt basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er regulert i egen lov, og anses generelt for å være av høy kvalitet (lav markeds- og kredittrisko). Markedet for OMF er vurdert som tilstrekkelig dypt, likvid og viser pålitelig prising, og er således anvendt som grunnlag for å fastsette diskonteringsrenten.

Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner for selskapet.

Den beregnede pensjonsforpliktelsen hensyntar at de offentlige ordningene er gjenstand for levealdersjustering for alle perioder som er presentert.

Sensitivitet i beregningen av pensjonsforpliktelsen ved endring i forutsetningene:

Elsertifikater:

Produksjon – mottatte elsertifikater anses som offentlig driftstilskudd og verdien inntektsføres i takt med produksjon.
Beholdning av elsertifikater som er solgt med angitt leveringsdato balanseføres til kontraktspris. Beholdning av elsertifikater som ikke er solgt måles til laveste verdi av anskaffelseskost (verdi ved tildeling) og virkelig verdi. Gevinst og tap ved salg presenteres som inntekt.

Konsernet er eksponert for finansielle risikoer gjennom sin ordinære virksomhet, herunder produksjon og omsetning av vannkraft samt finansiering av virksomheten. De viktigste finansielle risikotypene konsernet er utsatt for er kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. Konsernet har etablert retningslinjer for risikostyring som er vedtatt av styret. Retningslinjene angir rammer for risikoeksponering og krav til oppfølging og rapportering.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for økonomisk tap som følge av at en motpart ikke oppfyller sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer, andre kortsiktige fordringer samt derivatkontrakter inngått med finansielle motparter.

Hoveddelen av inngåtte finansielle kraftkontrakter cleares på Nasdaq OMX. For disse kontraktene antas liten motpartsrisiko. Konsernet reduserer øvrig kredittrisiko ved at alle vesentlige motparter underlegges en vurdering av kredittverdighet før kreditt gis. Det er etablert rutiner for løpende oppfølging av utestående fordringer, og ved manglende oppgjør kan kontrakter heves. Konsernet har ikke vesentlig kredittrisiko knyttet til én enkelt motpart eller til grupper av motparter med like risikokarakteristika.

Maksimal kreditteksponering er i hovedsak representert ved balanseført verdi av konsernets finansielle eiendeler, inkludert derivater, uten hensyn til eventuell sikkerhetsstillelse.

Tabellen nedenfor viser konsernets maksimale kreditteksponering per balansedag.

I samsvar med IFRS 9 vurderer konsernet forventede kredittap på kundefordringer og andre kortsiktige fordringer ved bruk av forenklet modell, hvor forventede kredittap innregnes for hele levetiden av fordringene.

Beregningen av forventede kredittap er basert på historiske tapserfaringer, justert for nåværende forhold og fremtidsrettede estimater. Fremtidsrettet informasjon inkluderer blant annet vurderinger av generelle markedsforhold og motpartenes betalingsevne.

Kundefordringene har i hovedsak kort løpetid og er fordelt på et stort antall motparter. Historisk har konsernet hatt begrensede tap på kundefordringer. Basert på en samlet vurdering av historiske tap, nåværende forhold og forventet utvikling vurderes tapsavsetningen for forventede kredittap å være lav og ikke vesentlig per balansedagen. Endringer i tapsavsetningen i perioden har ikke hatt vesentlig resultat- eller balansepåvirkning.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å oppfylle sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller.

Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter.  Overskuddslikviditet er for det meste plassert i bank.

Konsernet er eksponert for likviditetsrisiko blant annet som følge av:

– ulik løpetid mellom eiendeler og forpliktelser

– refinansieringsrisiko knyttet til forfall av langsiktig gjeld

– variasjoner i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kraftkontrakter

Finansielle kraftkontrakter som cleares gjennom Nasdaq OMX er underlagt daglig marginoppgjør. Dersom markedsverdien av kontraktene utvikler seg negativt for konsernet, må det stilles kontantsikkerhet (margin calls). Slike margin calls kan ved betydelige markedsbevegelser medføre vesentlige kortsiktige likviditetsbehov. Likviditetsrisiko knyttet til margin calls håndteres gjennom tilgjengelige likviditetsreserver og trekkfasiliteter. Morselskapet har etablert et flervaluta konsernkontosystem med tilhørende kassakredittramme på 250 MNOK. Konsernet har ikke benyttet trekk på konsernkreditten i løpet av regnskapsåret.

Per balansedagen bestod tilgjengelig likviditet av bankinnskudd samt ubenyttet trekkfasilitet. Konsernet vurderer tilgjengelig likviditet som tilstrekkelig til å dekke forventede betalingsforpliktelser og potensielle margin calls.

En vesentlig del av konsernets langsiktige gjeld forfaller innen 2–3 år. Refinansiering planlegges i god tid før forfall, og konsernet har historisk hatt god tilgang til kredittmarkedet.

Likviditetsrisiko følges opp regelmessig, og ansvaret for å sikre tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets økonomifunksjon.

Tabellen nedenfor viser forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser per balansedagen basert på udiskonterte kontraktuelle kontantstrømmer. Beløpene inkluderer avtalte renter. For forpliktelser hvor motpart kan kreve tidligere innløsning, er beløpet inkludert i den tidligste perioden betalingen kan kreves.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for at verdien av konsernets finansielle instrumenter og fremtidige kontantstrømmer påvirkes av endringer i markedsforhold, herunder renter, valutakurser og kraftpriser. Risikostyringen er i hovedsak innrettet mot porteføljer av kontrakter, og det er etablert rammer for både sikrings- og tradingaktiviteter.

Renterisiko

Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sin rentebærende gjeld og renteeksponering knyttet til skjermingsrenten i grunnrentesammenheng. Rentebærende gjeld har i hovedsak flytende rente, og endringer i markedsrenten påvirker dermed konsernets fremtidige rentekostnader og kontantstrømmer.

Formålet med styringen av renterisiko er å redusere rentekostnader over tid og samtidig begrense volatiliteten i fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer. Konsernets strategi for rentebinding innebærer at andelen fast rente øker med økt netto gjeldsgrad. Selskapet har fastsatt at minimum 20 % av langsiktig gjeld skal ha fast rente. Hensyntatt inngåtte rentederivater hadde konsernet per 31.12.2025 88,6 % av langsiktig gjeld til fast rente. Konsernet benytter rentederivater for å justere den effektive renteeksponeringen. I enkelte tilfeller har rentederivatene lengre løpetid enn underliggende gjeld. Ved forfall forventes gjelden refinansiert.

Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet for endringer i markedsrenten basert på rentebærende instrumenter og tilhørende rentederivater som eksisterte på balansedagen. Sensitivitetsanalysen viser effekt på resultat før skatt og på egenkapital ved en endring i rente på 0,5%.

Valutarisiko

Konsernet er eksponert for valutarisiko knyttet til verdiutviklingen i norske kroner mot euro for kraftkontrakter som cleares på Nasdaq OMX. I tillegg oppstår valutarisiko knyttet til elsertifikater notert i svenske kroner samt kjøp av maskiner og utstyr notert i annen valuta i forbindelse med nybygging og rehabilitering av eksisterende kraftverk.

Risikohåndteringsstrategien for valutasikring er beskrevet i konsernets overordnede Risk Policy. Konsernet benytter terminkontrakter for å redusere valutarisiko i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Valutahandel er regulert gjennom interne retningslinjer som definerer strategier og rammer, og valutaposisjoner rapporteres og følges opp løpende.

Finansielle kraftkontrakter som inngår i tradingporteføljer valutasikres normalt ikke. Kraftkontrakter i annen valuta enn NOK i øvrige kraftporteføljer valutasikres for å redusere risiko for valutasvingninger, men kontrakter med kort tid til levering (normalt kortere enn fire måneder) kan i enkelte tilfeller være usikret. Konsernet har også kontantstrømmer i euro som ikke valutasikres umiddelbart og som veksles til NOK gjennom spottransaksjoner. I perioden frem til veksling vil konsernet være eksponert for endringer i valutakurs. Innenfor fastsatte rammer kan konsernet også ta begrensede kortsiktige valutaposisjoner, med maksimal eksponering på ±1 mill. EUR.

Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet for endringer i valutakurser basert på eksponering per balansedagen. Sensitivitetsanalysen viser effekten på resultat før skatt og på egenkapital ved endringer i relevante valutakurser, med alle andre forhold holdt konstant.

Prisrisiko på kraft

Konsernet er eksponert for kraftprisrisiko ettersom fremtidige inntekter fra vannkraftproduksjon i betydelig grad påvirkes av utviklingen i kraftpriser. Kraftprisene fastsettes i det nordiske kraftmarkedet, herunder systempris og områdepris (NO4), og kan variere betydelig som følge av blant annet hydrologiske forhold, tilbud og etterspørsel og markedsforhold.

Formålet med styringen av kraftprisrisiko er å redusere volatiliteten i fremtidige kontantstrømmer og sikre forutsigbarhet i inntekter fra kraftproduksjonen. Styret har vedtatt en strategi for prissikring hvor det inngås finansielle kraftkontrakter innenfor fastsatte rammer i konsernets Risk Policy.

Produksjonsporteføljen er i tillegg eksponert for volumrisiko som følge av variasjoner i tilsig av vann. Konsernet har betydelig magasinkapasitet og kan tilpasse produksjonstidspunktet basert på forventet prisutvikling. Optimalisering av produksjon skjer uavhengig av inngåtte finansielle kontrakter.

Sikringsgraden for forventet fysisk produksjon er begrenset, blant annet som følge av grunnrenteskatt, og er maksimert til 30 % av forventet produksjon.

Tabellene nedenfor viser konsernets sensitivitet for endringer i kraftpriser basert på eksponering per balansedagen, forutsatt at øvrige variabler holdes konstante. Sensitivitetsanalysen viser hendholdvis effekten på resultat før skatt og egenkapital for kontrakter holdt for trading, samt effekten på totalresultat og egenkapital for kontrakter som inngår i sikringsbokføring.

Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer vurderes til virkelig verdi. Fordringer i annen valuta omregnes med valutakurs på rapporteringsdato.

Endringen i avsetning for tap er som følger:

Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet.

Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av konsernets balanse og resultat, og er en integrert del av virksomheten knyttet til kraftproduksjon, kraftomsetning og finansiering. Noten gir informasjon om konsernets bruk av finansielle instrumenter, herunder prinsipper for klassifisering og måling, samt bruk av derivater og sikringsbokføring.

Konsernets viktigste finansielle instrumenter er:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

– aksjeinvesteringer

– kraftderivater

– rente- og valutaderivater

– rentebærende gjeld

Konsernet benytter derivater i form av kraft-, rente- og valutaderivater for å håndtere eksponering mot kraftpriser, renter og valutakurser.

Derivater benyttes både som ledd i konsernets sikringsstrategi og til handelsformål. Alle derivater måles til virkelig verdi. Derivater med positiv virkelig verdi presenteres som eiendeler i balansen, mens derivater med negativ virkelig verdi presenteres som forpliktelser. Motregning foretas ikke.

Klassifisering og måling av finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår.

Finansielle eiendeler klassifiseres ved førstegangsinnregning basert på arten av instrumentet, konsernets forretningsmodell for forvaltning av eiendelen, og hvorvidt de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-testen).

Basert på denne vurderingen klassifiseres finansielle eiendeler til én av følgende målekategorier:

– amortisert kost

– virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

– virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som hovedregel til amortisert kost, med mindre de holdes for handelsformål eller er derivater. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi for alle kategorier. Kategoriene er beskrevet nedenfor.

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Finansielle eiendeler måles til amortisert kost når de holdes innenfor en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, og de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-kriteriet).

Konsernets finansielle eiendeler målt til amortisert kost omfatter i hovedsak:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer

– andre kortsiktige fordringer

Eiendelene måles etter førstegangsinnregning til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer med kort løpetid vurderes diskonteringseffekten som uvesentlig. Nedskrivning skjer i samsvar med IFRS 9s modell for forventede kredittap. For kundefordringer anvendes forenklet modell, hvor forventede kredittap over hele levetiden innregnes.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

Finansielle eiendeler måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL) dersom de ikke oppfyller kriteriene for måling til amortisert kost eller virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI), eller dersom de holdes for handelsformål.

Denne kategorien omfatter blant annet:

Рkraftderivater, valutaderivater og rentederivater som ikke inng̴r i dokumenterte sikringsforhold

– finansielle kraftkontrakter inngÃ¥tt for handelsformÃ¥l (tradingportefølje)

– aksjeinvesteringer som ikke er valgt klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle eiendeler i denne kategorien måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Transaksjonskostnader resultatføres. Etterfølgende måles eiendelene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes løpende i resultatregnskapet. Utbytte fra egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi over resultatet innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta utbytte er etablert.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Derivater som inngår i dokumenterte kontantstrømsikringsforhold i henhold til IFRS 9 måles til virkelig verdi. Den effektive delen av verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i egenkapitalen (sikringsreserve). Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende.

Konsernet har i tillegg valgt å klassifisere enkelte egenkapitalinstrumenter som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI) i samsvar med IFRS 9. Valget foretas ved førstegangsinnregning og gjelder investeringer som ikke holdes for handelsformål.

Disse investeringene måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi inklusive direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende måles investeringene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI).

Ved realisasjon av slike investeringer reklassifiseres ikke akkumulerte gevinster eller tap til resultatregnskapet (ingen resirkulering). Akkumulert verdiendring overføres i stedet direkte innen egenkapitalen.

Utbytte fra investeringene innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta betaling er etablert, forutsatt at utbyttet ikke representerer tilbakebetaling av investert kapital.

Finansielle forpliktelser

Ved førstegangsinnregning måles finansielle forpliktelser til virkelig verdi fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader, med mindre forpliktelsen måles til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle forpliktelser måles i hovedsak til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.

Dette gjelder blant annet:

– rentebærende gjeld

– leverandørgjeld

– andre kortsiktige forpliktelser

Etterfølgende måles disse forpliktelsene til amortisert kost. Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode resultatføres som finanskostnad.

Derivater med negativ virkelig verdi klassifiseres som finansielle forpliktelser og måles til virkelig verdi. Verdiendringer regnskapsføres enten over resultatet eller i andre inntekter og kostnader (OCI) dersom derivatet inngår i et dokumentert sikringsforhold.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene opphører, eller når disse rettighetene overføres og konsernet i det vesentlige har overført all risiko og kontroll knyttet til eiendelen.

Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen er oppgjort, kansellert eller utløpt.

Tabellen nedenfor viser konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser per balansedagen, fordelt på målekategori i samsvar med IFRS 9.

Sikringsbokføring

Konsernet anvender sikringsbokføring etter IFRS 9 for kraft-, rente- og valutaderivater som inngår i dokumenterte sikringsforhold. Formålet er å redusere regnskapsmessig volatilitet og oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer konsernets risikostyring.

Ved etablering av sikringsforhold dokumenteres:

– identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt

– arten av risiko som sikres

Рkonsernets risikoh̴ndteringsm̴l og -strategi

– hvordan kravene til sikringseffektivitet er oppfylt

Konsernet legger til grunn en kvalitativ vurdering av at det foreligger en økonomisk sammenheng mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt, herunder at verdiene normalt beveger seg i motsatt retning som følge av samme underliggende risiko, og at valgt sikringsgrad er i tråd med faktisk risikostyring. Sikringsforholdene er etablert som kontantstrømsikringer. Den effektive delen av verdiendringer på sikringsinstrumentene innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i sikringsreserven i egenkapitalen. Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende. Ved realisasjon eller oppgjør av de sikrede kontantstrømmene reklassifiseres relevante beløp fra sikringsreserven til resultatet i samme periode som den sikrede kontantstrømmen påvirker resultatet.

Rentesikring

Konsernet benytter rentebytteavtaler for å redusere eksponeringen mot endringer i flytende rente ved å bytte flytende rente til fast rente på deler av låneporteføljen. Lån og rentebytteavtaler er i hovedsak knyttet til 3 måneders NIBOR. Potensiell kilde til sikringsineffektivitet er ulikt tidspunkt for rentefastsettelse mellom underliggende lån og rentebytteavtaler. Basert på konsernets vurderinger anses slik ineffektivitet som ikke vesentlig. Per 31.12.2025 hadde konsernet rentebytteavtaler med nominell verdi på 1 575 MNOK. Gjennomsnittlig fast rente var 1,80 %. Balanseført virkelig verdi utgjorde 134,1 MNOK.

Valutasikring

Valutaterminer benyttes for å sikre kontantstrømmer i utenlandsk valuta til norske kroner. Økonomisk sammenheng foreligger ved sammenfall i valuta, nominelt beløp og løpetid mellom sikringsinstrument og underliggende eksponering. Potensiell kilde til ineffektivitet er timingforskjeller mellom valutatermin og underliggende kontantstrøm. Konsernet reduserer dette ved å tilpasse løpetid og nominelle beløp. Per 31.12.2025 hadde konsernet ingen valutakontrakter regnskapsført etter sikringsbokføring. Valutaderivater i øvrige porteføljer måles til virkelig verdi over resultatet og utgjorde -1,6 MNOK.

Prissikring vannkraft

Konsernet benytter finansielle kraftkontrakter for å sikre fremtidige kontantstrømmer fra forventet vannkraftproduksjon. Sikringsobjektet er forventet fremtidig produksjon som ellers ville blitt solgt til spotpris. Risikohåndteringsmålet er å sikre pris i NOK for en andel av produksjonen. Fysisk produksjon avregnes til områdepris (NO4), mens sikringsinstrumentene normalt refererer til systempris. Dette kan medføre basisrisiko og potensiell sikringsineffektivitet. For å redusere denne risikoen inngår konsernet områdesikring (EPAD) før eller samtidig med inngåelse av systempriskontrakter. Sikringsstrategien innebærer at EPAD benyttes for alle sikringskontrakter hvor systempris er referanse.

I perioder har korrelasjonen mellom systempris og NO4 variert, og svak likviditet i EPAD-markedet kan medføre økt risiko for ineffektivitet. Konsernet har vurdert dette særskilt og konkluderer med at det per balansedagen ikke foreligger vesentlig sikringsineffektivitet.

Balanseført verdi av sikringskontrakter

Tabellen nedenfor viser konsernets balanseførte verdi av sikringskontrakter for vannkraftproduksjon per balansedagen, herunder volum, referansepris og balanseført virkelig verdi fordelt på leveringsår.

Øvrige kraftderivater- handels- og forvaltningsportefølje

Konsernet har kraftporteføljer som forvaltes uavhengig av forventet fysisk kraftproduksjon. Dette omfatter:

– Forvaltningsporteføljer knyttet til forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder

– Tradingporteføljer hvor formÃ¥let er aktiv markedsposisjonering

Kraftkontrakter i disse porteføljene inngår ikke i dokumenterte sikringsforhold etter IFRS 9.

Forvaltningsportefølje

Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder herunder energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Selskapet inngår kjøp og salg med fysisk oppgjør av kraftrettigheter med kunde. Fysiske kraftrettigheter sikres med energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør.  Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2025 er -3,50 MNOK.

Tradingportefølje

Selskapet har porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventet kraftproduksjon. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør. Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater i tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2025: 23,9 MNOK.

Kapitalstruktur og egenkapital

Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kredittrating og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld skal konsernet støtte den virksomhet som drives og legge til rette for langsiktig verdiskaping.

Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige tilpasninger basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder utvikling i resultat og kontantstrøm, investeringsbehov, markedsforhold og oppfyllelse av lånebetingelser (se note 27). Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Konsernet definerer kapital som bokført egenkapital. Kapitalstrukturen overvåkes blant annet gjennom egenkapitalandel og forholdstall knyttet til rentebærende gjeld.

Konsernet har låneavtaler som inneholder finansielle covenants knyttet til blant annet egenkapitalandel og EBITDA/ Netto finanskostnader. Oppfølging av disse kravene skjer løpende av konsernets økonomifunksjon.

Per 31.12.2025 var konsernet i samsvar med samtlige lånebetingelser.

Virkelig verdi og verdsettelse av finansielle instrumenter

Virkelig verdi-hierarki

Konsernet klassifiserer finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen etter et hierarki basert på observerbarheten av de inputfaktorene som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå 1: Noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Inputfaktorer, annet enn noterte priser inkludert i nivå 1, som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (som priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Nivå 3: Inputfaktorer som ikke er basert på observerbare markedsdata.

Klassifiseringen i hierarkiet er basert på det laveste nivået av inputfaktor som er vesentlig for verdsettelsen som helhet.

Konsernet vurderer overføringer mellom nivåer i virkelig verdi-hierarkiet på det tidspunktet det oppstår endringer i observerbarheten av inputene som benyttes i verdsettelsen. I 2025 medførte gjennomførte transaksjoner i aksjene i Yve AS at investeringen ble overført fra nivå 3 til nivå 2.

Den virkelige verdien av konsernets langsiktige rentebærende gjeld anses å tilnærmet tilsvare balanseført verdi, hovedsakelig som følge av flytende rentevilkår. Kredittrisikoen per balansedagen er vurdert som uvesentlig.

Verdsettelsesmetoder – finansielle instrumenter målt til virkelig verdi

Aksjeinvesteringer

Børsnoterte aksjer som handles i aktive markeder verdsettes til børskurs på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 i virkelig verdi-hierarkiet.

Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning til priser som er allment kjent, verdsettes basert på siste kjente transaksjonskurs og klassifiseres normalt som nivå 2.

For aksjeinvesteringer hvor det ikke foreligger observerbare markedspriser, estimeres virkelig verdi ved bruk av interne verdsettelsesmodeller, herunder diskontert kontantstrømsmodell. Slike investeringer klassifiseres som nivå 3. Ved verdsettelse basert på diskontert kontantstrømsmodell er det lagt til grunn forutsetninger om fremtidige kontantstrømmer, langsiktig vekst og avkastningskrav. Endringer i disse forutsetningene kan medføre vesentlige endringer i estimert virkelig verdi. Konsernet har ikke vesentlige instrumenter klassifisert som nivå 3 per 31.12.2025.

Kraftderivater

Kraftderivater som handles på Nasdaq OMX verdsettes til noterte sluttkurser på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 eller nivå 2, avhengig av kontraktstype og likviditet. Kraftkontrakter med løpetid utover standardiserte, handelbare produkter verdsettes ved bruk av beregnede markedspriser basert på observerbare forward-kurver, diskonteringsrenter og prisbaner per balansedagen, og klassifiseres som nivå 2.

Valutaderivater

Valutaderivater verdsettes til virkelig verdi basert på diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Fremtidige valutakurser beregnes med grunnlag i observerbare rentekurver for de respektive valutaene per balansedagen. Valutaderivater klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Rentebytteavtaler

Rentebytteavtaler verdsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker hvor forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nåverdi basert på observerbare rentekurver. Markedsverdien beregnes normalt og rapporteres av motpart (bank). Rentebytteavtaler klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi

Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter og bankinnskudd samt trekkfasiliteter anses å være tilnærmet lik virkelig verdi, hovedsakelig som følge av kort gjenværende løpetid og ordinære markedsbetingelser.

Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder.  Midler som opprinnelig er bundet i mer enn 3 måneder inngår ikke i kontanter og kontantekvivalenter.

Kassekredittgjeld er presentert som kortsiktig gjeld.

Det er inngått en avtale med banken om konsernkontosystem for selskapene Salten Kraftsamband AS, SKS Produksjon AS og SKS Handel AS. Selskapene er solidarisk ansvarlig overfor banken for kassekreditten.

Konsernet har en ubenyttet kassekreditt på 250 MNOK pr. 31.12.2025 (2024: 250 MNOK).
Det er foreligger ingen restriksjoner på bruken av disse midlene.

Alle aksjene har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Foretaket eier ingen egne aksjer. Foretaket har ikke utstedt tegningsrettigheter eller andre rettigheter som medfører at det kan bli utstedt nye aksjer.

Alle aksjene har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Foretaket eier ingen egne aksjer. Foretaket har ikke utstedt tegningsrettigheter eller andre rettigheter som medfører at det kan bli utstedt nye aksjer.

Langsiktig rentebærende gjeld innregnes til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. I etterfølgende perioder måles langsiktig gjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Ved beregning av amortisert kost hensyntas lånekostnader og gebyrer knyttet til opptak av gjelden og inngår i beregningen av den effektive renten. Rentekostnader, inklusive amortisering av lånekostnader og gebyrer, er inkludert i finanskostnader i resultatoppstillingen.

Langsiktig gjeld inkluderer gjeld som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Første års avdrag på langsiktig gjeld er presenter som kortsiktig gjeld.

Konsernet har 1 575 MNOK i fremtidige rentebytteavtaler for å sikre fastrente på lånene. Rentebytteavtaler har løpetid inntil 2042. Langsiktig gjeld har forfall i 2028 og byggelån vil konverteres til langsiktig gjeld i 2026.

Selskapet har valgt å benytte sikringsbokføring. Konsernet vil i stor grad innen hovedforfall på lånene inngå refinansiering og forlengelse av låneporteføljen. Konsernet vurderer kontinuerlig hvilken finansieringsform som er mest fordelaktig for selskapet.

Banklån

Langsiktig lån fra DNB har ingen avdragsprofil og forfaller i sin helhet på forfallstidspunktet i 2028. Byggelån hos Nordea gjelder utgygging av Mølnhusbekken kraftverk i regi av Hattfjelldal Kraft AS. Byggelånet har en kredittramme på 87 MNOK. Det foreligger tilsagn om langsiktig finansiering ved konvertering av byggelån.

Konsernet er underlagt lånebetingelser i låneavtalen som knytter seg til minimum egenkapital på 30 % basert på IFRS. Kravet måles hvert halvår basert på konsernregnskapet. Før måling av minimum egenkapital iht IFRS Accounting Standards nettes finansielle derivater. EBITDA/Netto finanskostnad forutsetters >2,0. Dette måltallet måles halvårlig basert på siste 12 måneder. Det er også knyttet krav til minimum 2/3 offentlig eierskap.  Vilkårene er oppfylt og forventes å være oppfylt de neste 12 måneder.

Hattfjelldal Kraft AS har inngått eierskifteklausul for byggelån:
– Minimum 2/3 offentlig eierskap i SKS Produksjon AS
– SKS Produksjon AS sin eierandel i Hattfjelldal Kraft AS skal minimum utgjøre 2/3.

Sikkerhet
Aksjene i SKS Produksjon AS er pantsatt som sikkerhet for langsiktig gjeld ovenfor DNB ASA.
Hattfjelldal Kraft AS har stilt sikkerhet på 120 MNOK for byggelån (se note 33).

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere  forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting  av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.

Falleie

For de kraftverk hvor foretaket ikke eier fallrettighetene, betaler foretaket en årlig falleie. Innføring av IFRS 16 har medført endring i balanseføring av tidsbegrensede falleieavtaler. Falleieavtaler som er tidsbegrenset og produksjons- og prisuavhengige er nåverdi beregnet og innarbeidet som en forpliktelse i balansen.

Inngåelse av evigvarende falleieavtaler med pengevederlag anses som en finansiell forpliktelse. Foretaket har en evigvarende falleieavtale hvor falleien betales gjennom (fysisk) levering av kraft, og det er innregnet en avsetning  for nåverdien av kostnader knyttet til fremtidig levering av denne kraften (selvkost). Det er avsatt en forpliktelse for falleie på 127,9 MNOK.

Konsesjonskraft

Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til priser fastsatt av Stortinget. Konsesjonskraftprisen inntektsføres når konsesjonskraften leveres. Konsesjonskraftforpliktelsen er ansett å være en legal forpliktelse  og ettersom konsesjonskraftprisen som betales overstiger selvkost, er det ikke innregnet en avsetning for fremtidige konsesjonskraftsleveranser. Konsernet har en konsesjonskraftforpliktelse på ca 175 GWh pr år.

Kvotekraft

Ved to av selskapets kraftverk har selskapet en forpliktelse til å levere en andel av produksjonen eller en fast mengde kraft til selvkostpris. Avtalene har fysisk levering og er vurdert til ikke å være finansielle kontrakter. Da det betales selvkost for kraften, foreligger det heller ingen tapskontrakt, og det er ikke innregnet en forpliktelse knyttet til kvotekraftavtalene. Kvotekraftforpliktelsen var på 189 GWh i 2025. Denne forpliktelsen vil variere noe over tid som følge av at deler av leveranser er knyttet til en prosentvis andel av produksjonen.

Industrikraftavtale

I produksjonsvirksomheten er det inngått avtale om leveranse av 8,2 MW elektrisk kraft til fastpris i norske kroner til industriformål. Leveransen gjelder for perioden januar 2026 til om med desember 2028. En industrikontrakt på 3 MW med levering til juni 2027, er avsluttet i forbindelse med konkurs.

Skattekostnaden består av ordinær inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og endring av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Aktuell skattesats for 2025 er 22 % inntektsskatt og 57,7 % grunnrenteskatt.

Vannkraftproduksjonen er belastet med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er overskuddsavhengig og beregnes på det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 57,7 % av netto grunnrenteinntekt. Inntekten beregnes ut fra bruttoinntekt fastsatt etter produsert mengde og pris pr.time med fradrag for driftskostnader, skattemessige avskrivinger, friinntekt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftverket multiplisert med en normrente. For 2025 er normrenten 3,1 %. Fra og med år 2021 gis det direkte fradrag for nye investeringer i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt. Noe som gir skattegrunnlaget karakter av en kontantstrømskatt.

Negativ grunnrenteinntekt kan motregnes positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007 kan ikke motregnes andre verk, men kun nyttes på kraftverket der den er opparbeidet.

Naturressursskatt er en skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv år. Skattesatsen er 1,34 øre pr kWh og fordeles mellom kommuner og fylkeskommunen. Naturressursskatten motregnes i utlignet inntektsskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatten balanseføres den som renteførende fordring og motregnes senere år.

Inntektsskatt består av alminnelig skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

– førstegangsinnregning av goodwill

– førstegangsinnregning av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som pÃ¥ transaksjonstidspunktet verken pÃ¥virker regnskapsmessig overskudd eller skattepliktig inntekt

– midlertidige forskjeller relatert til tilbakeholdte resultater i datterselskaper

En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd  i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt  skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere en eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. For eiendeler og forpliktelser innenfor grunnrenteskatteregimet hensyntas forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt både alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld regnskapsføres til amortisert kost. Gjeld i utenlandsk valuta omregnes til kurs på rapporteringstidspunktet.

Leverandørgjeld er ikke rentebærende.
Påløpte renter betales hvert kvartal.

Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av konsernets balanse og resultat, og er en integrert del av virksomheten knyttet til kraftproduksjon, kraftomsetning og finansiering. Noten gir informasjon om konsernets bruk av finansielle instrumenter, herunder prinsipper for klassifisering og måling, samt bruk av derivater og sikringsbokføring.

Konsernets viktigste finansielle instrumenter er:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

– aksjeinvesteringer

– kraftderivater

– rente- og valutaderivater

– rentebærende gjeld

Konsernet benytter derivater i form av kraft-, rente- og valutaderivater for å håndtere eksponering mot kraftpriser, renter og valutakurser.

Derivater benyttes både som ledd i konsernets sikringsstrategi og til handelsformål. Alle derivater måles til virkelig verdi. Derivater med positiv virkelig verdi presenteres som eiendeler i balansen, mens derivater med negativ virkelig verdi presenteres som forpliktelser. Motregning foretas ikke.

Klassifisering og måling av finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår.

Finansielle eiendeler klassifiseres ved førstegangsinnregning basert på arten av instrumentet, konsernets forretningsmodell for forvaltning av eiendelen, og hvorvidt de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-testen).

Basert på denne vurderingen klassifiseres finansielle eiendeler til én av følgende målekategorier:

– amortisert kost

– virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

– virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som hovedregel til amortisert kost, med mindre de holdes for handelsformål eller er derivater. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi for alle kategorier. Kategoriene er beskrevet nedenfor.

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Finansielle eiendeler måles til amortisert kost når de holdes innenfor en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, og de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-kriteriet).

Konsernets finansielle eiendeler målt til amortisert kost omfatter i hovedsak:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer

– andre kortsiktige fordringer

Eiendelene måles etter førstegangsinnregning til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer med kort løpetid vurderes diskonteringseffekten som uvesentlig. Nedskrivning skjer i samsvar med IFRS 9s modell for forventede kredittap. For kundefordringer anvendes forenklet modell, hvor forventede kredittap over hele levetiden innregnes.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

Finansielle eiendeler måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL) dersom de ikke oppfyller kriteriene for måling til amortisert kost eller virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI), eller dersom de holdes for handelsformål.

Denne kategorien omfatter blant annet:

Рkraftderivater, valutaderivater og rentederivater som ikke inng̴r i dokumenterte sikringsforhold

– finansielle kraftkontrakter inngÃ¥tt for handelsformÃ¥l (tradingportefølje)

– aksjeinvesteringer som ikke er valgt klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle eiendeler i denne kategorien måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Transaksjonskostnader resultatføres. Etterfølgende måles eiendelene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes løpende i resultatregnskapet. Utbytte fra egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi over resultatet innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta utbytte er etablert.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Derivater som inngår i dokumenterte kontantstrømsikringsforhold i henhold til IFRS 9 måles til virkelig verdi. Den effektive delen av verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i egenkapitalen (sikringsreserve). Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende.

Konsernet har i tillegg valgt å klassifisere enkelte egenkapitalinstrumenter som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI) i samsvar med IFRS 9. Valget foretas ved førstegangsinnregning og gjelder investeringer som ikke holdes for handelsformål.

Disse investeringene måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi inklusive direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende måles investeringene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI).

Ved realisasjon av slike investeringer reklassifiseres ikke akkumulerte gevinster eller tap til resultatregnskapet (ingen resirkulering). Akkumulert verdiendring overføres i stedet direkte innen egenkapitalen.

Utbytte fra investeringene innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta betaling er etablert, forutsatt at utbyttet ikke representerer tilbakebetaling av investert kapital.

Finansielle forpliktelser

Ved førstegangsinnregning måles finansielle forpliktelser til virkelig verdi fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader, med mindre forpliktelsen måles til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle forpliktelser måles i hovedsak til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.

Dette gjelder blant annet:

– rentebærende gjeld

– leverandørgjeld

– andre kortsiktige forpliktelser

Etterfølgende måles disse forpliktelsene til amortisert kost. Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode resultatføres som finanskostnad.

Derivater med negativ virkelig verdi klassifiseres som finansielle forpliktelser og måles til virkelig verdi. Verdiendringer regnskapsføres enten over resultatet eller i andre inntekter og kostnader (OCI) dersom derivatet inngår i et dokumentert sikringsforhold.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene opphører, eller når disse rettighetene overføres og konsernet i det vesentlige har overført all risiko og kontroll knyttet til eiendelen.

Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen er oppgjort, kansellert eller utløpt.

Tabellen nedenfor viser konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser per balansedagen, fordelt på målekategori i samsvar med IFRS 9.

Sikringsbokføring

Konsernet anvender sikringsbokføring etter IFRS 9 for kraft-, rente- og valutaderivater som inngår i dokumenterte sikringsforhold. Formålet er å redusere regnskapsmessig volatilitet og oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer konsernets risikostyring.

Ved etablering av sikringsforhold dokumenteres:

– identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt

– arten av risiko som sikres

Рkonsernets risikoh̴ndteringsm̴l og -strategi

– hvordan kravene til sikringseffektivitet er oppfylt

Konsernet legger til grunn en kvalitativ vurdering av at det foreligger en økonomisk sammenheng mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt, herunder at verdiene normalt beveger seg i motsatt retning som følge av samme underliggende risiko, og at valgt sikringsgrad er i tråd med faktisk risikostyring. Sikringsforholdene er etablert som kontantstrømsikringer. Den effektive delen av verdiendringer på sikringsinstrumentene innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i sikringsreserven i egenkapitalen. Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende. Ved realisasjon eller oppgjør av de sikrede kontantstrømmene reklassifiseres relevante beløp fra sikringsreserven til resultatet i samme periode som den sikrede kontantstrømmen påvirker resultatet.

Rentesikring

Konsernet benytter rentebytteavtaler for å redusere eksponeringen mot endringer i flytende rente ved å bytte flytende rente til fast rente på deler av låneporteføljen. Lån og rentebytteavtaler er i hovedsak knyttet til 3 måneders NIBOR. Potensiell kilde til sikringsineffektivitet er ulikt tidspunkt for rentefastsettelse mellom underliggende lån og rentebytteavtaler. Basert på konsernets vurderinger anses slik ineffektivitet som ikke vesentlig. Per 31.12.2025 hadde konsernet rentebytteavtaler med nominell verdi på 1 575 MNOK. Gjennomsnittlig fast rente var 1,80 %. Balanseført virkelig verdi utgjorde 134,1 MNOK.

Valutasikring

Valutaterminer benyttes for å sikre kontantstrømmer i utenlandsk valuta til norske kroner. Økonomisk sammenheng foreligger ved sammenfall i valuta, nominelt beløp og løpetid mellom sikringsinstrument og underliggende eksponering. Potensiell kilde til ineffektivitet er timingforskjeller mellom valutatermin og underliggende kontantstrøm. Konsernet reduserer dette ved å tilpasse løpetid og nominelle beløp. Per 31.12.2025 hadde konsernet ingen valutakontrakter regnskapsført etter sikringsbokføring. Valutaderivater i øvrige porteføljer måles til virkelig verdi over resultatet og utgjorde -1,6 MNOK.

Prissikring vannkraft

Konsernet benytter finansielle kraftkontrakter for å sikre fremtidige kontantstrømmer fra forventet vannkraftproduksjon. Sikringsobjektet er forventet fremtidig produksjon som ellers ville blitt solgt til spotpris. Risikohåndteringsmålet er å sikre pris i NOK for en andel av produksjonen. Fysisk produksjon avregnes til områdepris (NO4), mens sikringsinstrumentene normalt refererer til systempris. Dette kan medføre basisrisiko og potensiell sikringsineffektivitet. For å redusere denne risikoen inngår konsernet områdesikring (EPAD) før eller samtidig med inngåelse av systempriskontrakter. Sikringsstrategien innebærer at EPAD benyttes for alle sikringskontrakter hvor systempris er referanse.

I perioder har korrelasjonen mellom systempris og NO4 variert, og svak likviditet i EPAD-markedet kan medføre økt risiko for ineffektivitet. Konsernet har vurdert dette særskilt og konkluderer med at det per balansedagen ikke foreligger vesentlig sikringsineffektivitet.

Balanseført verdi av sikringskontrakter

Tabellen nedenfor viser konsernets balanseførte verdi av sikringskontrakter for vannkraftproduksjon per balansedagen, herunder volum, referansepris og balanseført virkelig verdi fordelt på leveringsår.

Øvrige kraftderivater- handels- og forvaltningsportefølje

Konsernet har kraftporteføljer som forvaltes uavhengig av forventet fysisk kraftproduksjon. Dette omfatter:

– Forvaltningsporteføljer knyttet til forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder

– Tradingporteføljer hvor formÃ¥let er aktiv markedsposisjonering

Kraftkontrakter i disse porteføljene inngår ikke i dokumenterte sikringsforhold etter IFRS 9.

Forvaltningsportefølje

Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder herunder energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Selskapet inngår kjøp og salg med fysisk oppgjør av kraftrettigheter med kunde. Fysiske kraftrettigheter sikres med energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør.  Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2025 er -3,50 MNOK.

Tradingportefølje

Selskapet har porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventet kraftproduksjon. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør. Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater i tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2025: 23,9 MNOK.

Kapitalstruktur og egenkapital

Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kredittrating og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld skal konsernet støtte den virksomhet som drives og legge til rette for langsiktig verdiskaping.

Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige tilpasninger basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder utvikling i resultat og kontantstrøm, investeringsbehov, markedsforhold og oppfyllelse av lånebetingelser (se note 27). Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Konsernet definerer kapital som bokført egenkapital. Kapitalstrukturen overvåkes blant annet gjennom egenkapitalandel og forholdstall knyttet til rentebærende gjeld.

Konsernet har låneavtaler som inneholder finansielle covenants knyttet til blant annet egenkapitalandel og EBITDA/ Netto finanskostnader. Oppfølging av disse kravene skjer løpende av konsernets økonomifunksjon.

Per 31.12.2025 var konsernet i samsvar med samtlige lånebetingelser.

Virkelig verdi og verdsettelse av finansielle instrumenter

Virkelig verdi-hierarki

Konsernet klassifiserer finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen etter et hierarki basert på observerbarheten av de inputfaktorene som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå 1: Noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Inputfaktorer, annet enn noterte priser inkludert i nivå 1, som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (som priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Nivå 3: Inputfaktorer som ikke er basert på observerbare markedsdata.

Klassifiseringen i hierarkiet er basert på det laveste nivået av inputfaktor som er vesentlig for verdsettelsen som helhet.

Konsernet vurderer overføringer mellom nivåer i virkelig verdi-hierarkiet på det tidspunktet det oppstår endringer i observerbarheten av inputene som benyttes i verdsettelsen. I 2025 medførte gjennomførte transaksjoner i aksjene i Yve AS at investeringen ble overført fra nivå 3 til nivå 2.

Den virkelige verdien av konsernets langsiktige rentebærende gjeld anses å tilnærmet tilsvare balanseført verdi, hovedsakelig som følge av flytende rentevilkår. Kredittrisikoen per balansedagen er vurdert som uvesentlig.

Verdsettelsesmetoder – finansielle instrumenter målt til virkelig verdi

Aksjeinvesteringer

Børsnoterte aksjer som handles i aktive markeder verdsettes til børskurs på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 i virkelig verdi-hierarkiet.

Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning til priser som er allment kjent, verdsettes basert på siste kjente transaksjonskurs og klassifiseres normalt som nivå 2.

For aksjeinvesteringer hvor det ikke foreligger observerbare markedspriser, estimeres virkelig verdi ved bruk av interne verdsettelsesmodeller, herunder diskontert kontantstrømsmodell. Slike investeringer klassifiseres som nivå 3. Ved verdsettelse basert på diskontert kontantstrømsmodell er det lagt til grunn forutsetninger om fremtidige kontantstrømmer, langsiktig vekst og avkastningskrav. Endringer i disse forutsetningene kan medføre vesentlige endringer i estimert virkelig verdi. Konsernet har ikke vesentlige instrumenter klassifisert som nivå 3 per 31.12.2025.

Kraftderivater

Kraftderivater som handles på Nasdaq OMX verdsettes til noterte sluttkurser på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 eller nivå 2, avhengig av kontraktstype og likviditet. Kraftkontrakter med løpetid utover standardiserte, handelbare produkter verdsettes ved bruk av beregnede markedspriser basert på observerbare forward-kurver, diskonteringsrenter og prisbaner per balansedagen, og klassifiseres som nivå 2.

Valutaderivater

Valutaderivater verdsettes til virkelig verdi basert på diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Fremtidige valutakurser beregnes med grunnlag i observerbare rentekurver for de respektive valutaene per balansedagen. Valutaderivater klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Rentebytteavtaler

Rentebytteavtaler verdsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker hvor forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nåverdi basert på observerbare rentekurver. Markedsverdien beregnes normalt og rapporteres av motpart (bank). Rentebytteavtaler klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi

Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter og bankinnskudd samt trekkfasiliteter anses å være tilnærmet lik virkelig verdi, hovedsakelig som følge av kort gjenværende løpetid og ordinære markedsbetingelser.