Konsernets virksomhet omfatter produksjon av kraft samt kjøp og salg av kraft i engrosmarkedet. Inntekter oppstår hovedsakelig fra salg av produsert kraft, handel med kraft i markedet samt salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater.

Inntekter fra salg av kraft innregnes når kontroll over kraften overføres til kunden, normalt ved levering til kraftmarkedet eller i henhold til inngåtte kraftavtaler. Salgsinntekter presenteres fratrukket merverdiavgift.

Konsernet har to hovedaktiviteter knyttet til kraftmarkedet: produksjonsvirksomhet og handelsvirksomhet. Disse følges opp og styres separat.

Produksjonsvirksomhet

Produksjonsvirksomheten selger den produserte kraften via konsernets handelsfunksjon, samt gjennom kraftavtaler inngått med eksterne kunder. Produksjonsvirksomheten har leveringsplikt knyttet til konsesjonskraft og kvotekraft. For 2025 utgjorde leveringsforpliktelsen 333 GWh. Kvotekraft leveres til selvkost, mens konsesjonskraft leveres til en pris fastsatt av Stortinget. Se note 29 for nærmere informasjon.

Produksjonsvirksomheten optimaliserer vannkraftproduksjonen basert på en vurdering av tilgjengelige vannressurser og forventede fremtidige kraftpriser. Dersom selskapet har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet via SKS Handel.

Selskapet benytter også kraftderivater for å redusere risikoen knyttet til underliggende kraftproduksjon. Konsernet har videre inngått enkelte avtaler om levering av kraft til fast pris til industriformål (Vestreavtaler).

Handelsvirksomhet

Handelsvirksomheten omfatter kjøp og salg av kraft på kraftbørsen. Energihandel presenteres netto i resultatregnskapet, da virksomheten i hovedsak innebærer kjøp og salg av kraft i markedet.

Konsernet forvalter også kraft for eksterne kunder som har kraftrettigheter gjennom eierskap i konsesjonskraft eller kraftproduksjon.

Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater inngår som en del av handelsvirksomheten. Inntekter fra disse produktene innregnes ved inngåelse av kontrakt. Det samme gjelder provisjon vedrørende de samme kontraktene. Pr 31.12.25 var det balanseført fordringer på 18,6 mnok på produkter med oppgjør fremover i tid. 31.12.24 var 9,4 mnok balanseført på denne type kontrakter.

Øvrige inntekter

Øvrige inntekter består i hovedsak av salg av administrasjonstjenester. Disse inntektene innregnes når kontrollen over tjenesten overføres til kunden, normalt når tjenesten er utført.

Salg av anleggsmidler

Salg av anleggsmidler relaterer seg til salg av transportmidler.

SKS Handel kjøper også fysisk kraft fra kommuner, kraftselskaper og industrikunder som har kraftrettigheter. Det er valgt en annen netting av postene for innkjøp av kraft for salg i handelsvirksomheten, se note 6.

Produksjonsvirksomhetene har overføringskostnader som er transportkostnaden for levering av produsert kraft ut på nettet.

Både innenfor krafthandel og produksjon inngår finansielle kontrakter på kjøp av kraft på kraftbørsen Nasdaq og dels også med kommuner, kraftselskaper og industrikunder. Verdiendringer på disse kontraktene presenteres særskilt, og inngår ikke i energikjøpskostnaden. Viser til note 23 for nærmere omtale.

SKS Handel kjøper også fysisk kraft fra kommuner, kraftselskaper og industrikunder som har kraftrettigheter. Det er valgt en annen netting av postene for innkjøp av kraft for salg i handelsvirksomheten, se note 6.

Produksjonsvirksomhetene har overføringskostnader som er transportkostnaden for levering av produsert kraft ut på nettet.

Både innenfor krafthandel og produksjon inngår finansielle kontrakter på kjøp av kraft på kraftbørsen Nasdaq og dels også med kommuner, kraftselskaper og industrikunder. Verdiendringer på disse kontraktene presenteres særskilt, og inngår ikke i energikjøpskostnaden. Viser til note 23 for nærmere omtale.

Ingen ledende ansatte eller styremedlemmer har bonusordninger eller opsjonsordninger.

Konsernsjefen har ikke mottatt godtgjørelser eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern, enn det  som er vist over. Det er ikke gitt tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder.

Konsernledelsen deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som er beskrevet i pensjonsnoten. Pensjonsgrunnlaget er begrenset oppad til 12G. Den periodiserte pensjonskostnaden oppgitt over tilsvarer bruttopensjonskostnad, og er beregnet i tråd med de prinsipper og forutsetninger som angitt i pensjonsnoten.

Ved fratreden etter oppsigelse fra selskapets side, skal konsernsjefen betales etterlønn i 12 mnd etter fratredelse. Betaling av etterlønn avsluttes ved ny stilling i annen bedrift i etterlønnsperioden.

Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller medlemmer av andre valgte selskapsorganer.

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall når det foreligger indikasjoner på verdifall, og testes også årlig for verdifall. Den årlige testen ble gjort 31.12.2025. Det ble ikke innregnet tap ved verdifall i 2025.

Test for verdifall gjennomføres for den kontantgenererende enheten (KGE) som de immaterielle eiendelene er tilordnet. En kontantgenererende enhet er den minste gruppen av eiendeler som har uavhengige inngående kontantstrømmer. Selskapet vurderer samlet virksomheten knyttet til kraftproduksjon som én kontantgenererende enhet. Kraftverkene styres og vurderes å generere inngående kontantstrømmer samlet. Ved nedskrivningstester av eiendeler i kraftporteføljen vurderes derfor den samlede kraftvirksomheten som én KGE. Dette gjenspeiler både den operasjonelle styringen og hvordan inngående kontantstrømmer genereres og overvåkes i praksis.

Tap ved verdifall innregnes dersom balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgskostnader og bruksverdi.

Gjennvinnbart beløp er fastsatt basert på en vurdering av den kontantgenererende enhetens bruksverdi. Bruksverdien er beregnet basert på en diskontering av forventede framtidige kontantstrømmer etter skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente etter skatt som hensyntar løpetid og risiko. Det er brukt diskonteringsrente på 6,0 % i beregningene.

Fallrettighetene har ikke egne uavhengige kontantstrømmer, men testes for verdifall sammen med tilhørende kraftverk. Goodwillen er knyttet til en  virksomhetssammenslutning i 2011 i SKS Produksjon, og all goodwill er allokert til SKS Produksjon, som er ansett å være en egen kontantstrømsgenererende enhet innen konsernet.

Det er benyttet sammenfallende forutsetning ved test av verdifall både for goodwill og fallrettigheter da begge eiendeler knytter seg til samme virksomhetsområde (produksjonsvirksomheten).

Følgende forutsetninger er benyttet ved beregning av bruksverdi

Beregning av bruksverdi for SKS Produksjon AS er utført med bakgrunn i fremskrivning av kontantstrømmer basert på prognoser. Energiprisen på elektrisk kraft har falt de siste årene, men ledelsen er av den oppfatning at energiprisen vil komme opp på et høyere nivå i løpet av noen år. Kontantstrømmen er beregnet frem i tid, tilsvarende selskapets konsesjoner. Kontantstrømmene er fastsatt med utgangspunkt i historiske tall, men priskurven på kraft er estimert basert på virkelige forwardpriser ved årsskiftet.

Beregning av bruksverdi for de kontantstrømgenererende enhetene, er mest sensitiv for endringer i diskonteringsrente og fremtidige kraftpriser.

Diskonteringsrente

Diskonteringsrente er basert på vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC). Diskonteringssatsene reflekterer markedets avkastningskrav per tidspunkt for test i den  bransjen den kontantstrømgenererende enheten sammenlignes med.

Kraftpriser

Kraftpriser i perioden er basert på ledelsens forventninger til markedsutviklingen. Basert på tilgjengelig informasjon og ledelsens kunnskap til markedet, forventes stigende kraftpriser etter år 2026. Ledelsens forventninger er basert på historisk trendutvikling og offentlige bransjeanalyser. Selskapet beregner egne prisforventninger basert på tilgjengelig informasjon om markedet.

Sensitivitetsanalyse for nøkkelforutsetninger

Kjøpet av eierposten i SKS Produksjon fra Norsk Hydro Produksjon i 2011, er av ledelsens oppfatning et godt kjøp, og nedskrivningstesten viser at beregnet gjenvinnbart beløp overstiger balanseført verdi. Det er utført en sensitivitetsanalyse og denne viser at en endring av nøkkelforutsetninger innenfor et rimelig mulighetsområde, ikke vil medføre at balanseført verdi overstiger bruksverdien.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt. Grunnlaget for eiendomsskatten for kraftproduksjon utskrives på grunnlag av verdien på kraftverket. Eiendomsskatt for øvrige eiendommer takseres av den enkelte kommune der eiendommen er lokalisert.

Eiendomsskatt er klassifisert som driftskostnad og ikke som ordinær skatt med bakgrunn i at skatten beregnes av kraftverkets/eiendommens verdi og er sånn sett ikke direkte knyttet til resultatet.

Konsesjonsavgift er en årlig avgift kraftverkseieren må betale til staten og de berørte kommunene som erstatning for skade og ulempe som er påført ved vannkraftutbygging. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert femte år av NVE.

Eiendomsskatt og konsesjonsavgift kostnadsføres når konsernet pådrar seg en forpliktelse til å betale skatten/avgiften.

Fremtidig konsesjonsavgift er ikke avsatt som kontraktmessig forpliktelse i balansen, fordi det er en legal forpliktelse pålagt av det offentlige.

Konsernet har investeringer i felleskontrollerte vikrksomheter og tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernet  har betydelig innflytelse. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Ved førstegangsinnregning vurderes tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i tilknyttede selskaper innregnes i konsernets resultat og er presentert på egen linje i resultatregnskapet. Andel av andre inntekter og kostnader i disse investeringene er inkludert i konsernets andre inntekter og kostnader. Poster som inngår her er sikringskontrakter på kraft, valuta og renter. Resultatandelen tillegges den balanseførte verdien av investeringen. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i virksomheten.

Goodwill relatert til det tilknyttede selskapet blir inkludert i balanseført verdi av investeringen, og testes ikke for nedskrivning på individuell basis.

Ved indikasjoner på at verdifall blir langvarig gjennomføres det en nedskrivningstest på den balanseførte verdien  av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak i regnskapet.

Investeringen i kraftutbygging av Smibelg og Storåvatn kraftverk i regi av Smisto Kraft AS var forsinket, men alle aggregatene er nå i driftsatt, det siste ble satt i drift mai 2023. Det er gjennomført en oppdatert verdivurdering basert på forventet totalkostnad og forventninger om fremtidig markedspris.

I mars 2023 ble 50 % av aksjene i Siso Energi AS kjøpt fra NTE Energi AS. Siso Energi AS er et kraftprodukjsonsselskap med to kraftverk og en midlere årsporduksjon på 1 083 GWh.

Nord-Salten Kraft Holding AS er morskelskap med døtrene Nord-Salten Kraft AS, kraftproduksjon og sluttbrukeromsetning og Kystnett AS, distribusjon- og regionalnett i kommunene Hammarøy, Steigen og Sørfold. Eierskapet passerte 20 % i august 2023.

Vakinn AS ble etablert 10. januar 2018 og er et selskap som skal levere driftsentraltjenester for kraftproduksjon.

Fauske Industripark AS er et selskaps som har som formål å planlegge og tilrettelegge for etablering av industri på Fauske.

Nordavind Energi DA ble stiftet 3. mars 2025. Deltakere i selskapet er NTE Nordavind Energi AS og SKS Vindkraft AS. Selskapet har som formål å utvikle, bygge og drifte vindkraftverk på land i Norge.

Regnskapstallene for selskapene er omarbeidet etter IFRS Accounting Standards og er ikke likt det som selskapene rapporterer etter norsk regsnskapsstandard.

Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede- og felleskontrollerte selskaper ved utgangen av 2025:

Selskapene er kategoridsert i to typer; felles kontrollert virksomhet (FKV) og tilknyttede selskaper (TS)

Hovedtall fra selskapenes regnskaper 2025

** Produksjon i hht til konsesjon

Renteinntekter inntektsføres når de er opptjent. Utbytte innregnes når retten til å motta betaling er etablert.

Foretaket har investeringer i aksjer som måles til virkelig verdi i balansen. Verdiendringer på aksjeinvesteringer som er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader innregnes i oppstilling av totalresultat. Ved realisasjon av slike aksjeinvesteringer blir akkumulert verdiendring som tidligere er innregnet i andre inntekter og kostnader ikke omklassifisert til resultatet, men overføres innen egenkapitalen.

Verdiendring av aksjene i Nord-Salten Kraft Holding AS har fra overgang til IFRS Accounting Standards vært ført over «andre inntekter og kostnader». Ved overgangen fra finansiell aksjeinvestering til tilknyttet selskap er denne posten ikke omklassifisert over resultatet. Posten er reklassifisert i egenkapitalen.

Konsernets lÃ¥n er regnskapsført til amortisert kost, og rentekostnader innregnes etter «effektiv rentes metode». Foretaket benytter rentebytteavtaler for Ã¥ redusere renterisikoen. Det benyttes sikringsbokføring av rentebytteavtaler, og verdiendringer pÃ¥ avtalene er presentert som «verdiendring renteavtaler» i oppstilling av totalresultat.

Foretaket inngår også finansielle kraftavtaler. Disse anses som driftsrelaterte og inngår ikke i finansposter.

Renteinntekter inntektsføres når de er opptjent. Utbytte innregnes når retten til å motta betaling er etablert.

Foretaket har investeringer i aksjer som måles til virkelig verdi i balansen. Verdiendringer på aksjeinvesteringer som er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader innregnes i oppstilling av totalresultat. Ved realisasjon av slike aksjeinvesteringer blir akkumulert verdiendring som tidligere er innregnet i andre inntekter og kostnader ikke omklassifisert til resultatet, men overføres innen egenkapitalen.

Verdiendring av aksjene i Nord-Salten Kraft Holding AS har fra overgang til IFRS Accounting Standards vært ført over «andre inntekter og kostnader». Ved overgangen fra finansiell aksjeinvestering til tilknyttet selskap er denne posten ikke omklassifisert over resultatet. Posten er reklassifisert i egenkapitalen.

Konsernets lÃ¥n er regnskapsført til amortisert kost, og rentekostnader innregnes etter «effektiv rentes metode». Foretaket benytter rentebytteavtaler for Ã¥ redusere renterisikoen. Det benyttes sikringsbokføring av rentebytteavtaler, og verdiendringer pÃ¥ avtalene er presentert som «verdiendring renteavtaler» i oppstilling av totalresultat.

Foretaket inngår også finansielle kraftavtaler. Disse anses som driftsrelaterte og inngår ikke i finansposter.

Skattekostnaden består av ordinær inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og endring av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Aktuell skattesats for 2025 er 22 % inntektsskatt og 57,7 % grunnrenteskatt.

Vannkraftproduksjonen er belastet med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er overskuddsavhengig og beregnes på det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 57,7 % av netto grunnrenteinntekt. Inntekten beregnes ut fra bruttoinntekt fastsatt etter produsert mengde og pris pr.time med fradrag for driftskostnader, skattemessige avskrivinger, friinntekt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftverket multiplisert med en normrente. For 2025 er normrenten 3,1 %. Fra og med år 2021 gis det direkte fradrag for nye investeringer i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt. Noe som gir skattegrunnlaget karakter av en kontantstrømskatt.

Negativ grunnrenteinntekt kan motregnes positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007 kan ikke motregnes andre verk, men kun nyttes på kraftverket der den er opparbeidet.

Naturressursskatt er en skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv år. Skattesatsen er 1,34 øre pr kWh og fordeles mellom kommuner og fylkeskommunen. Naturressursskatten motregnes i utlignet inntektsskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatten balanseføres den som renteførende fordring og motregnes senere år.

Inntektsskatt består av alminnelig skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

– førstegangsinnregning av goodwill

– førstegangsinnregning av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som pÃ¥ transaksjonstidspunktet verken pÃ¥virker regnskapsmessig overskudd eller skattepliktig inntekt

– midlertidige forskjeller relatert til tilbakeholdte resultater i datterselskaper

En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd  i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt  skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere en eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. For eiendeler og forpliktelser innenfor grunnrenteskatteregimet hensyntas forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt både alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Tabellen under viser datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser samt eierandel og stemmeandel som innehas av ikke-kontrollerende eierinteresser:

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for datterselskapet nevnt ovenfor.
Informasjonen er gitt på 100 % basis, og reflekterer mer/mindreverdier i SKS konsernregnskap. Den finansielle informasjonen er beløp før interne elimineringer.

Selskapet plikter å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger oppfyller dette kravet. Selskapet har pensjonsordningen for sine ansatte i KLP og DNB. Selskapet har i dag både innskuddsbasert og ytelsesbasert ordning.

Den offentlige ytelsesordningen ble lukket 01.01.2009. Alle ansatte tilsatt etter dette inngår i den innskuddsbaserte ordningen. I 2015 og 2019 ble det, for de som ønsket det, gjennomført en flytting av pensjon fra ytelse til innskudd.

Fram til 1.mai 2024 har de ansatte betalt 2 % av pensjonen, etter denne datoen betaler selskapet hele pensjonen.

Foretaket er også med i AFP-ordningen. Se note 11 for nærmere beskrivelse.

Innskuddsordning

Innskuddsordningen har et innskuddsnivå som gir maksimal tillat sparing innenfor denne type pensjon. Arbeidstakere på denne ordningen har privat AFP som er livslang og som kan tas ut fra fylte 62 år.

84 ansatte inngår i innskuddsordningen. Innskuddsordningen er kostnadsført over resultat med 9,3 mnok i 2025. Tilsvarende beløp for 2024 var 8 mnok.

Ytelsesordning

Pensjonsforpliktelsen (brutto) vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres under  lønns- og personalkostnader. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning  på midlene. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes fortløpende mot andre inntekter og kostnader (OCI).

Aktuarielle gevinster og tap føres over andre inntekter og kostnader (OCI).  Aktuarielle gevinster og tap, blir ikke reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt  avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

I ytelsesordningen inngår 10 aktive ansatte samt 194 tidligere ansatte med oppsatte rettigheter.

Aktuarmessige forutsetninger

Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn.  Grunnlaget for diskonteringsrenten er fastsatt basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er regulert i egen lov, og anses generelt for å være av høy kvalitet (lav markeds- og kredittrisko). Markedet for OMF er vurdert som tilstrekkelig dypt, likvid og viser pålitelig prising, og er således anvendt som grunnlag for å fastsette diskonteringsrenten.

Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner for selskapet.

Den beregnede pensjonsforpliktelsen hensyntar at de offentlige ordningene er gjenstand for levealdersjustering for alle perioder som er presentert.

Sensitivitet i beregningen av pensjonsforpliktelsen ved endring i forutsetningene:

Skattekostnaden består av ordinær inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og endring av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Aktuell skattesats for 2025 er 22 % inntektsskatt og 57,7 % grunnrenteskatt.

Vannkraftproduksjonen er belastet med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er overskuddsavhengig og beregnes på det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 57,7 % av netto grunnrenteinntekt. Inntekten beregnes ut fra bruttoinntekt fastsatt etter produsert mengde og pris pr.time med fradrag for driftskostnader, skattemessige avskrivinger, friinntekt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftverket multiplisert med en normrente. For 2025 er normrenten 3,1 %. Fra og med år 2021 gis det direkte fradrag for nye investeringer i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt. Noe som gir skattegrunnlaget karakter av en kontantstrømskatt.

Negativ grunnrenteinntekt kan motregnes positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007 kan ikke motregnes andre verk, men kun nyttes på kraftverket der den er opparbeidet.

Naturressursskatt er en skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv år. Skattesatsen er 1,34 øre pr kWh og fordeles mellom kommuner og fylkeskommunen. Naturressursskatten motregnes i utlignet inntektsskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatten balanseføres den som renteførende fordring og motregnes senere år.

Inntektsskatt består av alminnelig skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

– førstegangsinnregning av goodwill

– førstegangsinnregning av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som pÃ¥ transaksjonstidspunktet verken pÃ¥virker regnskapsmessig overskudd eller skattepliktig inntekt

– midlertidige forskjeller relatert til tilbakeholdte resultater i datterselskaper

En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd  i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt  skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere en eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. For eiendeler og forpliktelser innenfor grunnrenteskatteregimet hensyntas forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt både alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av konsernets balanse og resultat, og er en integrert del av virksomheten knyttet til kraftproduksjon, kraftomsetning og finansiering. Noten gir informasjon om konsernets bruk av finansielle instrumenter, herunder prinsipper for klassifisering og måling, samt bruk av derivater og sikringsbokføring.

Konsernets viktigste finansielle instrumenter er:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

– aksjeinvesteringer

– kraftderivater

– rente- og valutaderivater

– rentebærende gjeld

Konsernet benytter derivater i form av kraft-, rente- og valutaderivater for å håndtere eksponering mot kraftpriser, renter og valutakurser.

Derivater benyttes både som ledd i konsernets sikringsstrategi og til handelsformål. Alle derivater måles til virkelig verdi. Derivater med positiv virkelig verdi presenteres som eiendeler i balansen, mens derivater med negativ virkelig verdi presenteres som forpliktelser. Motregning foretas ikke.

Klassifisering og måling av finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår.

Finansielle eiendeler klassifiseres ved førstegangsinnregning basert på arten av instrumentet, konsernets forretningsmodell for forvaltning av eiendelen, og hvorvidt de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-testen).

Basert på denne vurderingen klassifiseres finansielle eiendeler til én av følgende målekategorier:

– amortisert kost

– virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

– virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som hovedregel til amortisert kost, med mindre de holdes for handelsformål eller er derivater. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi for alle kategorier. Kategoriene er beskrevet nedenfor.

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Finansielle eiendeler måles til amortisert kost når de holdes innenfor en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, og de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-kriteriet).

Konsernets finansielle eiendeler målt til amortisert kost omfatter i hovedsak:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer

– andre kortsiktige fordringer

Eiendelene måles etter førstegangsinnregning til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer med kort løpetid vurderes diskonteringseffekten som uvesentlig. Nedskrivning skjer i samsvar med IFRS 9s modell for forventede kredittap. For kundefordringer anvendes forenklet modell, hvor forventede kredittap over hele levetiden innregnes.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

Finansielle eiendeler måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL) dersom de ikke oppfyller kriteriene for måling til amortisert kost eller virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI), eller dersom de holdes for handelsformål.

Denne kategorien omfatter blant annet:

Рkraftderivater, valutaderivater og rentederivater som ikke inng̴r i dokumenterte sikringsforhold

– finansielle kraftkontrakter inngÃ¥tt for handelsformÃ¥l (tradingportefølje)

– aksjeinvesteringer som ikke er valgt klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle eiendeler i denne kategorien måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Transaksjonskostnader resultatføres. Etterfølgende måles eiendelene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes løpende i resultatregnskapet. Utbytte fra egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi over resultatet innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta utbytte er etablert.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Derivater som inngår i dokumenterte kontantstrømsikringsforhold i henhold til IFRS 9 måles til virkelig verdi. Den effektive delen av verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i egenkapitalen (sikringsreserve). Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende.

Konsernet har i tillegg valgt å klassifisere enkelte egenkapitalinstrumenter som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI) i samsvar med IFRS 9. Valget foretas ved førstegangsinnregning og gjelder investeringer som ikke holdes for handelsformål.

Disse investeringene måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi inklusive direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende måles investeringene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI).

Ved realisasjon av slike investeringer reklassifiseres ikke akkumulerte gevinster eller tap til resultatregnskapet (ingen resirkulering). Akkumulert verdiendring overføres i stedet direkte innen egenkapitalen.

Utbytte fra investeringene innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta betaling er etablert, forutsatt at utbyttet ikke representerer tilbakebetaling av investert kapital.

Finansielle forpliktelser

Ved førstegangsinnregning måles finansielle forpliktelser til virkelig verdi fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader, med mindre forpliktelsen måles til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle forpliktelser måles i hovedsak til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.

Dette gjelder blant annet:

– rentebærende gjeld

– leverandørgjeld

– andre kortsiktige forpliktelser

Etterfølgende måles disse forpliktelsene til amortisert kost. Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode resultatføres som finanskostnad.

Derivater med negativ virkelig verdi klassifiseres som finansielle forpliktelser og måles til virkelig verdi. Verdiendringer regnskapsføres enten over resultatet eller i andre inntekter og kostnader (OCI) dersom derivatet inngår i et dokumentert sikringsforhold.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene opphører, eller når disse rettighetene overføres og konsernet i det vesentlige har overført all risiko og kontroll knyttet til eiendelen.

Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen er oppgjort, kansellert eller utløpt.

Tabellen nedenfor viser konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser per balansedagen, fordelt på målekategori i samsvar med IFRS 9.

Sikringsbokføring

Konsernet anvender sikringsbokføring etter IFRS 9 for kraft-, rente- og valutaderivater som inngår i dokumenterte sikringsforhold. Formålet er å redusere regnskapsmessig volatilitet og oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer konsernets risikostyring.

Ved etablering av sikringsforhold dokumenteres:

– identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt

– arten av risiko som sikres

Рkonsernets risikoh̴ndteringsm̴l og -strategi

– hvordan kravene til sikringseffektivitet er oppfylt

Konsernet legger til grunn en kvalitativ vurdering av at det foreligger en økonomisk sammenheng mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt, herunder at verdiene normalt beveger seg i motsatt retning som følge av samme underliggende risiko, og at valgt sikringsgrad er i tråd med faktisk risikostyring. Sikringsforholdene er etablert som kontantstrømsikringer. Den effektive delen av verdiendringer på sikringsinstrumentene innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i sikringsreserven i egenkapitalen. Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende. Ved realisasjon eller oppgjør av de sikrede kontantstrømmene reklassifiseres relevante beløp fra sikringsreserven til resultatet i samme periode som den sikrede kontantstrømmen påvirker resultatet.

Rentesikring

Konsernet benytter rentebytteavtaler for å redusere eksponeringen mot endringer i flytende rente ved å bytte flytende rente til fast rente på deler av låneporteføljen. Lån og rentebytteavtaler er i hovedsak knyttet til 3 måneders NIBOR. Potensiell kilde til sikringsineffektivitet er ulikt tidspunkt for rentefastsettelse mellom underliggende lån og rentebytteavtaler. Basert på konsernets vurderinger anses slik ineffektivitet som ikke vesentlig. Per 31.12.2025 hadde konsernet rentebytteavtaler med nominell verdi på 1 575 MNOK. Gjennomsnittlig fast rente var 1,80 %. Balanseført virkelig verdi utgjorde 134,1 MNOK.

Valutasikring

Valutaterminer benyttes for å sikre kontantstrømmer i utenlandsk valuta til norske kroner. Økonomisk sammenheng foreligger ved sammenfall i valuta, nominelt beløp og løpetid mellom sikringsinstrument og underliggende eksponering. Potensiell kilde til ineffektivitet er timingforskjeller mellom valutatermin og underliggende kontantstrøm. Konsernet reduserer dette ved å tilpasse løpetid og nominelle beløp. Per 31.12.2025 hadde konsernet ingen valutakontrakter regnskapsført etter sikringsbokføring. Valutaderivater i øvrige porteføljer måles til virkelig verdi over resultatet og utgjorde -1,6 MNOK.

Prissikring vannkraft

Konsernet benytter finansielle kraftkontrakter for å sikre fremtidige kontantstrømmer fra forventet vannkraftproduksjon. Sikringsobjektet er forventet fremtidig produksjon som ellers ville blitt solgt til spotpris. Risikohåndteringsmålet er å sikre pris i NOK for en andel av produksjonen. Fysisk produksjon avregnes til områdepris (NO4), mens sikringsinstrumentene normalt refererer til systempris. Dette kan medføre basisrisiko og potensiell sikringsineffektivitet. For å redusere denne risikoen inngår konsernet områdesikring (EPAD) før eller samtidig med inngåelse av systempriskontrakter. Sikringsstrategien innebærer at EPAD benyttes for alle sikringskontrakter hvor systempris er referanse.

I perioder har korrelasjonen mellom systempris og NO4 variert, og svak likviditet i EPAD-markedet kan medføre økt risiko for ineffektivitet. Konsernet har vurdert dette særskilt og konkluderer med at det per balansedagen ikke foreligger vesentlig sikringsineffektivitet.

Balanseført verdi av sikringskontrakter

Tabellen nedenfor viser konsernets balanseførte verdi av sikringskontrakter for vannkraftproduksjon per balansedagen, herunder volum, referansepris og balanseført virkelig verdi fordelt på leveringsår.

Øvrige kraftderivater- handels- og forvaltningsportefølje

Konsernet har kraftporteføljer som forvaltes uavhengig av forventet fysisk kraftproduksjon. Dette omfatter:

– Forvaltningsporteføljer knyttet til forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder

– Tradingporteføljer hvor formÃ¥let er aktiv markedsposisjonering

Kraftkontrakter i disse porteføljene inngår ikke i dokumenterte sikringsforhold etter IFRS 9.

Forvaltningsportefølje

Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder herunder energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Selskapet inngår kjøp og salg med fysisk oppgjør av kraftrettigheter med kunde. Fysiske kraftrettigheter sikres med energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør.  Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2025 er -3,50 MNOK.

Tradingportefølje

Selskapet har porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventet kraftproduksjon. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør. Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater i tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2025: 23,9 MNOK.

Kapitalstruktur og egenkapital

Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kredittrating og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld skal konsernet støtte den virksomhet som drives og legge til rette for langsiktig verdiskaping.

Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige tilpasninger basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder utvikling i resultat og kontantstrøm, investeringsbehov, markedsforhold og oppfyllelse av lånebetingelser (se note 27). Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Konsernet definerer kapital som bokført egenkapital. Kapitalstrukturen overvåkes blant annet gjennom egenkapitalandel og forholdstall knyttet til rentebærende gjeld.

Konsernet har låneavtaler som inneholder finansielle covenants knyttet til blant annet egenkapitalandel og EBITDA/ Netto finanskostnader. Oppfølging av disse kravene skjer løpende av konsernets økonomifunksjon.

Per 31.12.2025 var konsernet i samsvar med samtlige lånebetingelser.

Virkelig verdi og verdsettelse av finansielle instrumenter

Virkelig verdi-hierarki

Konsernet klassifiserer finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen etter et hierarki basert på observerbarheten av de inputfaktorene som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå 1: Noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Inputfaktorer, annet enn noterte priser inkludert i nivå 1, som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (som priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Nivå 3: Inputfaktorer som ikke er basert på observerbare markedsdata.

Klassifiseringen i hierarkiet er basert på det laveste nivået av inputfaktor som er vesentlig for verdsettelsen som helhet.

Konsernet vurderer overføringer mellom nivåer i virkelig verdi-hierarkiet på det tidspunktet det oppstår endringer i observerbarheten av inputene som benyttes i verdsettelsen. I 2025 medførte gjennomførte transaksjoner i aksjene i Yve AS at investeringen ble overført fra nivå 3 til nivå 2.

Den virkelige verdien av konsernets langsiktige rentebærende gjeld anses å tilnærmet tilsvare balanseført verdi, hovedsakelig som følge av flytende rentevilkår. Kredittrisikoen per balansedagen er vurdert som uvesentlig.

Verdsettelsesmetoder – finansielle instrumenter målt til virkelig verdi

Aksjeinvesteringer

Børsnoterte aksjer som handles i aktive markeder verdsettes til børskurs på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 i virkelig verdi-hierarkiet.

Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning til priser som er allment kjent, verdsettes basert på siste kjente transaksjonskurs og klassifiseres normalt som nivå 2.

For aksjeinvesteringer hvor det ikke foreligger observerbare markedspriser, estimeres virkelig verdi ved bruk av interne verdsettelsesmodeller, herunder diskontert kontantstrømsmodell. Slike investeringer klassifiseres som nivå 3. Ved verdsettelse basert på diskontert kontantstrømsmodell er det lagt til grunn forutsetninger om fremtidige kontantstrømmer, langsiktig vekst og avkastningskrav. Endringer i disse forutsetningene kan medføre vesentlige endringer i estimert virkelig verdi. Konsernet har ikke vesentlige instrumenter klassifisert som nivå 3 per 31.12.2025.

Kraftderivater

Kraftderivater som handles på Nasdaq OMX verdsettes til noterte sluttkurser på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 eller nivå 2, avhengig av kontraktstype og likviditet. Kraftkontrakter med løpetid utover standardiserte, handelbare produkter verdsettes ved bruk av beregnede markedspriser basert på observerbare forward-kurver, diskonteringsrenter og prisbaner per balansedagen, og klassifiseres som nivå 2.

Valutaderivater

Valutaderivater verdsettes til virkelig verdi basert på diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Fremtidige valutakurser beregnes med grunnlag i observerbare rentekurver for de respektive valutaene per balansedagen. Valutaderivater klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Rentebytteavtaler

Rentebytteavtaler verdsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker hvor forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nåverdi basert på observerbare rentekurver. Markedsverdien beregnes normalt og rapporteres av motpart (bank). Rentebytteavtaler klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi

Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter og bankinnskudd samt trekkfasiliteter anses å være tilnærmet lik virkelig verdi, hovedsakelig som følge av kort gjenværende løpetid og ordinære markedsbetingelser.

Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av konsernets balanse og resultat, og er en integrert del av virksomheten knyttet til kraftproduksjon, kraftomsetning og finansiering. Noten gir informasjon om konsernets bruk av finansielle instrumenter, herunder prinsipper for klassifisering og måling, samt bruk av derivater og sikringsbokføring.

Konsernets viktigste finansielle instrumenter er:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

– aksjeinvesteringer

– kraftderivater

– rente- og valutaderivater

– rentebærende gjeld

Konsernet benytter derivater i form av kraft-, rente- og valutaderivater for å håndtere eksponering mot kraftpriser, renter og valutakurser.

Derivater benyttes både som ledd i konsernets sikringsstrategi og til handelsformål. Alle derivater måles til virkelig verdi. Derivater med positiv virkelig verdi presenteres som eiendeler i balansen, mens derivater med negativ virkelig verdi presenteres som forpliktelser. Motregning foretas ikke.

Klassifisering og måling av finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes i balansen når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår.

Finansielle eiendeler klassifiseres ved førstegangsinnregning basert på arten av instrumentet, konsernets forretningsmodell for forvaltning av eiendelen, og hvorvidt de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-testen).

Basert på denne vurderingen klassifiseres finansielle eiendeler til én av følgende målekategorier:

– amortisert kost

– virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

– virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som hovedregel til amortisert kost, med mindre de holdes for handelsformål eller er derivater. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi for alle kategorier. Kategoriene er beskrevet nedenfor.

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Finansielle eiendeler måles til amortisert kost når de holdes innenfor en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, og de kontraktsmessige kontantstrømmene utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på utestående hovedstol (SPPI-kriteriet).

Konsernets finansielle eiendeler målt til amortisert kost omfatter i hovedsak:

– kontanter og bankinnskudd

– kundefordringer

– andre kortsiktige fordringer

Eiendelene måles etter førstegangsinnregning til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer med kort løpetid vurderes diskonteringseffekten som uvesentlig. Nedskrivning skjer i samsvar med IFRS 9s modell for forventede kredittap. For kundefordringer anvendes forenklet modell, hvor forventede kredittap over hele levetiden innregnes.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet (FVTPL)

Finansielle eiendeler måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL) dersom de ikke oppfyller kriteriene for måling til amortisert kost eller virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI), eller dersom de holdes for handelsformål.

Denne kategorien omfatter blant annet:

Рkraftderivater, valutaderivater og rentederivater som ikke inng̴r i dokumenterte sikringsforhold

– finansielle kraftkontrakter inngÃ¥tt for handelsformÃ¥l (tradingportefølje)

– aksjeinvesteringer som ikke er valgt klassifisert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Finansielle eiendeler i denne kategorien måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Transaksjonskostnader resultatføres. Etterfølgende måles eiendelene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes løpende i resultatregnskapet. Utbytte fra egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi over resultatet innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta utbytte er etablert.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI)

Derivater som inngår i dokumenterte kontantstrømsikringsforhold i henhold til IFRS 9 måles til virkelig verdi. Den effektive delen av verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i egenkapitalen (sikringsreserve). Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende.

Konsernet har i tillegg valgt å klassifisere enkelte egenkapitalinstrumenter som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (FVOCI) i samsvar med IFRS 9. Valget foretas ved førstegangsinnregning og gjelder investeringer som ikke holdes for handelsformål.

Disse investeringene måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi inklusive direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende måles investeringene til virkelig verdi, og verdiendringer innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI).

Ved realisasjon av slike investeringer reklassifiseres ikke akkumulerte gevinster eller tap til resultatregnskapet (ingen resirkulering). Akkumulert verdiendring overføres i stedet direkte innen egenkapitalen.

Utbytte fra investeringene innregnes som finansinntekt når konsernets rett til å motta betaling er etablert, forutsatt at utbyttet ikke representerer tilbakebetaling av investert kapital.

Finansielle forpliktelser

Ved førstegangsinnregning måles finansielle forpliktelser til virkelig verdi fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader, med mindre forpliktelsen måles til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle forpliktelser måles i hovedsak til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.

Dette gjelder blant annet:

– rentebærende gjeld

– leverandørgjeld

– andre kortsiktige forpliktelser

Etterfølgende måles disse forpliktelsene til amortisert kost. Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode resultatføres som finanskostnad.

Derivater med negativ virkelig verdi klassifiseres som finansielle forpliktelser og måles til virkelig verdi. Verdiendringer regnskapsføres enten over resultatet eller i andre inntekter og kostnader (OCI) dersom derivatet inngår i et dokumentert sikringsforhold.

Fraregning

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene opphører, eller når disse rettighetene overføres og konsernet i det vesentlige har overført all risiko og kontroll knyttet til eiendelen.

Finansielle forpliktelser fraregnes når forpliktelsen er oppgjort, kansellert eller utløpt.

Tabellen nedenfor viser konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser per balansedagen, fordelt på målekategori i samsvar med IFRS 9.

Sikringsbokføring

Konsernet anvender sikringsbokføring etter IFRS 9 for kraft-, rente- og valutaderivater som inngår i dokumenterte sikringsforhold. Formålet er å redusere regnskapsmessig volatilitet og oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer konsernets risikostyring.

Ved etablering av sikringsforhold dokumenteres:

– identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt

– arten av risiko som sikres

Рkonsernets risikoh̴ndteringsm̴l og -strategi

– hvordan kravene til sikringseffektivitet er oppfylt

Konsernet legger til grunn en kvalitativ vurdering av at det foreligger en økonomisk sammenheng mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt, herunder at verdiene normalt beveger seg i motsatt retning som følge av samme underliggende risiko, og at valgt sikringsgrad er i tråd med faktisk risikostyring. Sikringsforholdene er etablert som kontantstrømsikringer. Den effektive delen av verdiendringer på sikringsinstrumentene innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI) og akkumuleres i sikringsreserven i egenkapitalen. Eventuell sikringsineffektivitet resultatføres løpende. Ved realisasjon eller oppgjør av de sikrede kontantstrømmene reklassifiseres relevante beløp fra sikringsreserven til resultatet i samme periode som den sikrede kontantstrømmen påvirker resultatet.

Rentesikring

Konsernet benytter rentebytteavtaler for å redusere eksponeringen mot endringer i flytende rente ved å bytte flytende rente til fast rente på deler av låneporteføljen. Lån og rentebytteavtaler er i hovedsak knyttet til 3 måneders NIBOR. Potensiell kilde til sikringsineffektivitet er ulikt tidspunkt for rentefastsettelse mellom underliggende lån og rentebytteavtaler. Basert på konsernets vurderinger anses slik ineffektivitet som ikke vesentlig. Per 31.12.2025 hadde konsernet rentebytteavtaler med nominell verdi på 1 575 MNOK. Gjennomsnittlig fast rente var 1,80 %. Balanseført virkelig verdi utgjorde 134,1 MNOK.

Valutasikring

Valutaterminer benyttes for å sikre kontantstrømmer i utenlandsk valuta til norske kroner. Økonomisk sammenheng foreligger ved sammenfall i valuta, nominelt beløp og løpetid mellom sikringsinstrument og underliggende eksponering. Potensiell kilde til ineffektivitet er timingforskjeller mellom valutatermin og underliggende kontantstrøm. Konsernet reduserer dette ved å tilpasse løpetid og nominelle beløp. Per 31.12.2025 hadde konsernet ingen valutakontrakter regnskapsført etter sikringsbokføring. Valutaderivater i øvrige porteføljer måles til virkelig verdi over resultatet og utgjorde -1,6 MNOK.

Prissikring vannkraft

Konsernet benytter finansielle kraftkontrakter for å sikre fremtidige kontantstrømmer fra forventet vannkraftproduksjon. Sikringsobjektet er forventet fremtidig produksjon som ellers ville blitt solgt til spotpris. Risikohåndteringsmålet er å sikre pris i NOK for en andel av produksjonen. Fysisk produksjon avregnes til områdepris (NO4), mens sikringsinstrumentene normalt refererer til systempris. Dette kan medføre basisrisiko og potensiell sikringsineffektivitet. For å redusere denne risikoen inngår konsernet områdesikring (EPAD) før eller samtidig med inngåelse av systempriskontrakter. Sikringsstrategien innebærer at EPAD benyttes for alle sikringskontrakter hvor systempris er referanse.

I perioder har korrelasjonen mellom systempris og NO4 variert, og svak likviditet i EPAD-markedet kan medføre økt risiko for ineffektivitet. Konsernet har vurdert dette særskilt og konkluderer med at det per balansedagen ikke foreligger vesentlig sikringsineffektivitet.

Balanseført verdi av sikringskontrakter

Tabellen nedenfor viser konsernets balanseførte verdi av sikringskontrakter for vannkraftproduksjon per balansedagen, herunder volum, referansepris og balanseført virkelig verdi fordelt på leveringsår.

Øvrige kraftderivater- handels- og forvaltningsportefølje

Konsernet har kraftporteføljer som forvaltes uavhengig av forventet fysisk kraftproduksjon. Dette omfatter:

– Forvaltningsporteføljer knyttet til forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder

– Tradingporteføljer hvor formÃ¥let er aktiv markedsposisjonering

Kraftkontrakter i disse porteføljene inngår ikke i dokumenterte sikringsforhold etter IFRS 9.

Forvaltningsportefølje

Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder herunder energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Selskapet inngår kjøp og salg med fysisk oppgjør av kraftrettigheter med kunde. Fysiske kraftrettigheter sikres med energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør.  Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2025 er -3,50 MNOK.

Tradingportefølje

Selskapet har porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventet kraftproduksjon. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør. Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater i tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2025: 23,9 MNOK.

Kapitalstruktur og egenkapital

Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kredittrating og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld skal konsernet støtte den virksomhet som drives og legge til rette for langsiktig verdiskaping.

Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige tilpasninger basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder utvikling i resultat og kontantstrøm, investeringsbehov, markedsforhold og oppfyllelse av lånebetingelser (se note 27). Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Konsernet definerer kapital som bokført egenkapital. Kapitalstrukturen overvåkes blant annet gjennom egenkapitalandel og forholdstall knyttet til rentebærende gjeld.

Konsernet har låneavtaler som inneholder finansielle covenants knyttet til blant annet egenkapitalandel og EBITDA/ Netto finanskostnader. Oppfølging av disse kravene skjer løpende av konsernets økonomifunksjon.

Per 31.12.2025 var konsernet i samsvar med samtlige lånebetingelser.

Virkelig verdi og verdsettelse av finansielle instrumenter

Virkelig verdi-hierarki

Konsernet klassifiserer finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen etter et hierarki basert på observerbarheten av de inputfaktorene som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå 1: Noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: Inputfaktorer, annet enn noterte priser inkludert i nivå 1, som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (som priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Nivå 3: Inputfaktorer som ikke er basert på observerbare markedsdata.

Klassifiseringen i hierarkiet er basert på det laveste nivået av inputfaktor som er vesentlig for verdsettelsen som helhet.

Konsernet vurderer overføringer mellom nivåer i virkelig verdi-hierarkiet på det tidspunktet det oppstår endringer i observerbarheten av inputene som benyttes i verdsettelsen. I 2025 medførte gjennomførte transaksjoner i aksjene i Yve AS at investeringen ble overført fra nivå 3 til nivå 2.

Den virkelige verdien av konsernets langsiktige rentebærende gjeld anses å tilnærmet tilsvare balanseført verdi, hovedsakelig som følge av flytende rentevilkår. Kredittrisikoen per balansedagen er vurdert som uvesentlig.

Verdsettelsesmetoder – finansielle instrumenter målt til virkelig verdi

Aksjeinvesteringer

Børsnoterte aksjer som handles i aktive markeder verdsettes til børskurs på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 i virkelig verdi-hierarkiet.

Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning til priser som er allment kjent, verdsettes basert på siste kjente transaksjonskurs og klassifiseres normalt som nivå 2.

For aksjeinvesteringer hvor det ikke foreligger observerbare markedspriser, estimeres virkelig verdi ved bruk av interne verdsettelsesmodeller, herunder diskontert kontantstrømsmodell. Slike investeringer klassifiseres som nivå 3. Ved verdsettelse basert på diskontert kontantstrømsmodell er det lagt til grunn forutsetninger om fremtidige kontantstrømmer, langsiktig vekst og avkastningskrav. Endringer i disse forutsetningene kan medføre vesentlige endringer i estimert virkelig verdi. Konsernet har ikke vesentlige instrumenter klassifisert som nivå 3 per 31.12.2025.

Kraftderivater

Kraftderivater som handles på Nasdaq OMX verdsettes til noterte sluttkurser på balansedagen og klassifiseres som nivå 1 eller nivå 2, avhengig av kontraktstype og likviditet. Kraftkontrakter med løpetid utover standardiserte, handelbare produkter verdsettes ved bruk av beregnede markedspriser basert på observerbare forward-kurver, diskonteringsrenter og prisbaner per balansedagen, og klassifiseres som nivå 2.

Valutaderivater

Valutaderivater verdsettes til virkelig verdi basert på diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Fremtidige valutakurser beregnes med grunnlag i observerbare rentekurver for de respektive valutaene per balansedagen. Valutaderivater klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Rentebytteavtaler

Rentebytteavtaler verdsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker hvor forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nåverdi basert på observerbare rentekurver. Markedsverdien beregnes normalt og rapporteres av motpart (bank). Rentebytteavtaler klassifiseres som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi

Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter og bankinnskudd samt trekkfasiliteter anses å være tilnærmet lik virkelig verdi, hovedsakelig som følge av kort gjenværende løpetid og ordinære markedsbetingelser.

Skattekostnaden består av ordinær inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og endring av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Aktuell skattesats for 2025 er 22 % inntektsskatt og 57,7 % grunnrenteskatt.

Vannkraftproduksjonen er belastet med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er overskuddsavhengig og beregnes på det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 57,7 % av netto grunnrenteinntekt. Inntekten beregnes ut fra bruttoinntekt fastsatt etter produsert mengde og pris pr.time med fradrag for driftskostnader, skattemessige avskrivinger, friinntekt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftverket multiplisert med en normrente. For 2025 er normrenten 3,1 %. Fra og med år 2021 gis det direkte fradrag for nye investeringer i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt. Noe som gir skattegrunnlaget karakter av en kontantstrømskatt.

Negativ grunnrenteinntekt kan motregnes positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007 kan ikke motregnes andre verk, men kun nyttes på kraftverket der den er opparbeidet.

Naturressursskatt er en skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv år. Skattesatsen er 1,34 øre pr kWh og fordeles mellom kommuner og fylkeskommunen. Naturressursskatten motregnes i utlignet inntektsskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatten balanseføres den som renteførende fordring og motregnes senere år.

Inntektsskatt består av alminnelig skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

– førstegangsinnregning av goodwill

– førstegangsinnregning av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som pÃ¥ transaksjonstidspunktet verken pÃ¥virker regnskapsmessig overskudd eller skattepliktig inntekt

– midlertidige forskjeller relatert til tilbakeholdte resultater i datterselskaper

En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd  i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt  skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere en eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. For eiendeler og forpliktelser innenfor grunnrenteskatteregimet hensyntas forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt både alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Tabellen under viser datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser samt eierandel og stemmeandel som innehas av ikke-kontrollerende eierinteresser:

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for datterselskapet nevnt ovenfor.
Informasjonen er gitt på 100 % basis, og reflekterer mer/mindreverdier i SKS konsernregnskap. Den finansielle informasjonen er beløp før interne elimineringer.